Angrep på skoler

Når elever, lærere og skoler blir angrepsmål

Mer enn 22.000 elever og lærere har blitt drept eller skadd i angrep på skoler i løpet av de siste fem årene.

Den internasjonale paraplyorganisasjonen GCPEA, som arbeider for å beskytte skoler, elever og lærere mot angrep, har i rapporten «Utdanning under angrep 2020» dokumentert omfattende angrep på utdanning verden over, inkludert drap, voldtekter, kidnapping og bombing av skoler.

Flyktninghjelpen arbeider i noen av de hardest rammede landene. Våre kollegaer ser hver eneste dag hvordan angrep på utdanning ikke bare rammer elever og lærere, men også hvordan disse angrepene påfører hele lokalsamfunn alvorlige og langvarige skadevirkninger.  

– Angrep på elever og skoler er angrep på et lands fremtid. Ikke bare ødelegger de barnas muligheter til å lære og utvikle seg, men de kan også forårsake alvorlige og langvarige psykososiale problemer, sier Annelies Ollieuz, som leder Flyktninghjelpens utdanningsarbeid.

Ødelagte skolebygninger og undervisningsmateriell og elever og lærere som lever i frykt fører ofte til at skoler og universitet i konfliktområder må stenge. Mange elever og studenter kommer aldri tilbake til skolebenken, noe som fratar dem muligheten til vekst og utvikling.

Les mer om vårt arbeid for å sikre barn og unge utdanning.

Slik kan du hjelpe:

Med din støtte kan vi renovere og bygge nye skoler. Samtidig arbeider vi for å skape trygge arenaer for læring, forhindre angrep på skoler og forhindre at skoler tas i bruk til militære formål.

Støtt vårt arbeid for trygge skoler!

Her er ti ting du bør vite om angrep på utdanning:

Les billedteksten GAZA: Palestinske skolebarn har tatt i bruk en tavle som ble ødelagt under israelske luftangrep i mai 2021. 66 barn ble drept under den 11 dager lange bombingen i mai. Foto: Majdi Fathi/NurPhoto/Shutterstock/NTB

#1: Bombinger, drap og voldtekt

Rapporten «Utdanning under angrep 2020» lister opp en rekke typer av angrep på utdanning:

  • Direkte angrep på skoler
  • Fysiske angrep på elever og lærere
  • Rekruttering av barnesoldater
  • Seksuell vold
  • Målrettede angrep på jenter og kvinner
  • Bruk av skoler og universiteter til militære formål eller som valglokaler
Les billedteksten DR CONGO: Ombeni på vei til skolen med sin fire år gamle sønn Daniel. Hun ble tidligere voldtatt og holdt fanget i flere måneder av en væpnet gruppe. Hun går nå siste året på ungdomsskolen og ønsker å ta høyere utdanning. Foto: Michael Macsweeney/REX/NTB

#2: Jenter og kvinner angripes

Angrep på utdanning rammer særlig jenter og kvinnelige studenter og lærere. GCPEA har dokumentert at kvinner og jenter ble målrettet angrepet på grunn av sitt kjønn i minst 21 land mellom 2015 og 2019.

Graviditet etter voldtekt, helsekonsekvensene og stigmatiseringen etter seksuell vold, risikoen for tidlig ekteskap og det at gutter prioriteres fremfor jenter, gjør det spesielt vanskelig for jenter å komme tilbake til skolen.

Støtt vårt arbeid for å beskytte jenter!

Les billedteksten NIGERIA: Elever fra skolen Teginas Salihu Tanko, som ble bortført av væpnede menn i juni 2021, blir tatt hånd om av regjeringssoldater etter løslatelsen i august. Foto: REUTERS/NTB

#3: Skolen som rekrutteringsbase for væpnede grupper

Skoler brukes også som arena for å rekruttere barnesoldater. De siste fem årene har væpnede grupper og statlige væpnede styrker rekruttert elever og studenter fra skoler i 17 land. I Somalia bekrefter FN at væpnede grupper rekrutterte minst 280 barn fra skoler i 2017.

Les billedteksten AFGHANISTAN: Nazir (13) sykler forbi skolen sin som ble ødelagt av en bilbombe i november i fjor. Flyktninghjelpen rehabiliterte deler av den ødelagte skolen. Skolen ble angrepet igjen i juni i år og er nå stengt Foto: Enayatullah Azad / Flyktninghjelpen

#4: Mer enn 11.000 angrep på fem år

Det har vært mer enn 11.000 ulike angrep på skolebygg, elever, studenter og lærere mellom 2015 og 2019.

Les billedteksten JEMEN: Skoleelever sitter på ruinene av en sønderbombet skole i Sør-Jemen. Foto: Mohammed Mohammed/Xinhua/NTB

#5: Angrep i 93 ulike land

Antallet land der angrep på utdanning finner sted har økt til 93 i løpet av de siste fem årene. Se kart over de hardest rammede landene her.

Les billedteksten BURKINA FASO: Elever praktiserer sikkerhetsøvelser på en skole i Burkina Faso, slik at de skal være forberedt på mulige angrep fra væpnede grupper. Foto: Sam Mednick/AP/NTB

#6: Skoler i flere nye land rammes 

Angrep på utdanning finner sted i en rekke nye land, inkludert Guinea og Nicaragua. I Burkina Faso og Niger, som var minimalt påvirket inntil nylig, har angrepene økt kraftig, noe som har ført til at mer enn 2.000 skoler er lagt ned.

Les billedteksten SYRIA: Barn leker i skolegården til en skole som ble delvis ødelagt under kamper i Idlib-provinsen. Foto: Ibrahim Yasouf/AFP/NTB

#7: De hardest rammede landene

Antall angrep på utdanning har holdt seg alarmerende høyt i Jemen og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). I begge landene ble det dokumentert over 1.500 angrep på skoler i løpet av den siste femårsperioden. I land som Afghanistan, Palestina og Syria fant det sted over 500 angrep i samme periode.

Les billedteksten NIGER: Rektor Abubakar Tegina forklarer hvordan væpnede menn angrep skolen hans i august i år. Foto: Afolabi Sotunde/REUTERS/NTB

#8: Elever og lærere blir skyteskive

Afghanistan, Kamerun og Palestina topper statistikken over land der elever og lærere blir drept og skadet i direkte angrep. I Kamerun ble over 1.000 elever, studenter, lærere og ansatte truet, bortført, skadet eller drept av væpnede grupper eller statlige væpnede styrker.

Les billedteksten JEMEN: En mann står ved siden av blodflekker på åstedet for et bombeangrep på et universitetsområde i hovedstaden Sana’a, i mai 2016. Foto: Mohammed Huwais/AFP/NTB

9: Angrep på universiteter

Angrep på høyere utdanning ble rapportert i 73 ulike land. Over 9.100 studenter og ansatte ved universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner ble skadet, drept, bortført eller arrestert mellom 2015 og 2019.

Les billedteksten DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKKEN (CAR): En soldat fra FN-styrkene har søkt stilling under et angrep på en skole som ble brukt som valglokale. Foto: Marco Longari/AFP/NTB

#10: Skoler brukes til militære formål

En av hovedårsakene til at skoler angripes, er at skolebyggene tas i bruk til militære formål. Militæret, andre statlige aktører og væpnede grupper brukte skoler og universiteter til militære formål i 34 land mellom 2015 og 2019, inkludert som militære baser, interneringssentre og våpenlagre.

The Safe Schools Declaration
  • I mai 2015 arrangerte Norge Oslo-konferansen om trygge skoler, en internasjonal konferanse om beskyttelse av barn og utdanning under væpnet konflikt.
  • Norge, Argentina og en rekke andre land og sivilsamfunnsorganisasjoner ledet an i arbeidet med å utvikle en erklæring om beskyttelse av utdanning i områder med væpnet konflikt. Erklæringen fikk navnet The Safe Schools Declaration.
  • Målet med erklæringen er å forhindre angrep på skoler.
  • Mer generelt har erklæringen som mål å øke bevisstheten om at væpnede konflikter i dag hindrer millioner av barn i å få tilgang til trygge skoler.
  • Listen over land (109 fra juni 2021) som har signert erklæringen inkluderer flere av landene hvor angrep på utdanningsinstitusjoner er mest utbredt.
  • Ved å godkjenne erklæringen forplikter land seg til å ta konkrete skritt for å beskytte utdanning i væpnet konflikt, blant annet ved å bruke retningslinjene for å beskytte skoler og universiteter mot militær bruk under væpnet konflikt. Halvparten av landene som er profilert i rapporten Education under Attack 2020 har ikke signert erklæringen.