- Tenk om jordskjelvet hadde skjedd på en vanlig skoledag med fulle klasserom og skolebygg, sier Annelies.
I følge FNs rapporter så langt er 1383 skoler lagt i ruiner av jordskjelvet.
- Når tragedien først skjedde var det bedre at det var på en lørdags formiddag da ingen barn var på skolen, enn på en hverdag. For veldig mange barn ville det vært mye farligere å være i et fullt klasserom enn hjemme da jordskjelvet inntraff. Det ville også vært mye vanskeligere å få gjenforent dem med foreldrene sine i kaoset som fulgte, sier Annelies.
Annelies er ekspert på utdanning i kriser. Gjennom Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP er hun en del av et internasjonalt kriseteam for utdanning satt sammen av FN og humanitære organisasjoner.
Mandag var Annelies innom NORCAP/Flyktninghjelpens hovedkontor i Oslo for brief og praktiske prosedyrer, før hun dro rett til Gardermoen for å starte reisen til Nepal. Foto: Hanne Eide Andersen/Flyktninghjelpen
1,4 millioner barn gjort hjemløse
Hun er alltid klar til å rykke ut på kort varsel for å sikre at barn i kriseområder raskest mulig får et skoletilbud med undervisning, trygge lekeområder, beskyttelse og psykososial oppfølging. I dag satte hun seg på flyet til Nepal for å bistå nepalske myndigheter og FN i arbeidet med å få barna i de jordskjelvrammede områdene raskest mulig tilbake til skolen.
1,7 millioner barn er rammet av jordskjelvet, hvorav flere tusen er blant de skadde. 1,4 millioner barn har blitt hjemløse, i følge FN.
- Aller først må vi samle inn data og få en oversikt over omfanget av skadene på utdanningssystemet, hvor mange barn som er rammet av det og deres behov. Deretter må vi raskt lage en strategi for å gi flest mulig barn et skoletilbud under de rådende omstendighetene, forteller Annelies.
Inntil videre er alle skoler stengt til midten av mai.
- Vi må lage en strategisk responsplan som omfatter både alternative skoleopplegg i leirer for hjemløse, i tillegg til å se på hvordan man kan gjenåpne de skolene som ikke er ødelagt av jordskjelvet.
Forberedt på kaos
Ødeleggelsene av jordskjelvet har hindret redningsarbeidere og nødhjelp fra å nå frem i mange områder. Regnvær har også gjort redningsarbeid og distribusjon av nødhjelp vanskeligere, og snart kommer den årlige monsunen som kan gjøre det enda verre.
Det er et svært kaotisk kriseområde hun nå reiser inn til, men Annelies føler seg godt forberedt etter å ha jobbet i flere store, akutte kriser de siste årene. Det er bare to måneder siden hun kom hjem fra Liberia og ebolakrisen. Før det var hun på oppdrag i Syria og Sør-Sudan. I tillegg har hun bodd tre år i Nepal i forbindelse med doktorgradsavhandlingen sin.
- Alle kriser er forskjellige, men jeg tror det også vil komme godt med at jeg også jobbet på Haiti etter jordskjelvet der i 2010. Det blir en del egne problemstillinger med et jordskjelv, sier Annelies.
En siste sjekk av flybilletter og oppdatert informasjon om nødhjelpsarbeidet i Nepal. - Det første vi må gjøre er å kartlegge behov slik at vi kan legge en strategi som både ivaretar barnas akutte behov og et godt hjelpearbeid på sikt. Langsiktighet i hjelpearbeidet er svært viktig nå, sier Annelies. Foto: Hanne Eide Andersen/Flyktninghjelpen
Sårbare barn i leire
For eksempel må det snarest mulig lages effektive systemer for å gi barna opplæring i hva de skal gjøre om det kommer etterskjelv, og hvordan de skal beskytte seg i den situasjonen de befinner seg i nå. Mange bor nå i leirer, en tilværelse som gjør barn er ekstra sårbare og utsatte.
Lærerne som skal undervise barna i disse tingene, må få egen opplæring. Det må lages alternative undervisningssteder og aktivitetsområder i leirer og andre steder der skolene er ødelagte. Og selv om noen skoler står hele må de sjekkes og sikres godt før de tas i bruk igjen.
- Som alltid i en krise er det veldig viktig å få barna inn i en skolesituasjon for å ivareta både deres fysiske og psykiske helse. Skolen er en utrolig viktig arena for å gjøre konsekvensene av en katastrofe for barn så små som mulig, og for å gi foreldrene tid og krefter til å ta seg av familiens behov for hjelp i krisen, sier Annelies.
NORCAP har så langt mottatt 37 ulike forespørsler fra ulike FN-organ. Les mer her.
Avskjedsprat med kollega Ingvill Håkås Tveite, rådgiver i NORCAP. NORCAP har travle dager som følge av stort behov for eksperthjelp til FNs nødhjelpsarbeid i Nepal. Foto: Hanne Eide Andersen/Flyktninghjelpen
