- De fleste av familiene kom over Middelhavet til Hellas før de ankom den makedonske grensen. Det er en veldig tøff og farlig reise. Mange mennesker har ikke sovet på mange dager. De har vært på reise fra et sted til det neste på leting etter sikkerhet, sier Ajamia.
Hun er utsendt fra NORCAP for å støtte UNHCR i Makedonia. Som den eneste arabisktalende personen i teamet gir hun informasjon til de mange familiene som kommer fra land som Syria og Irak.
Les mer: Slik hjelper Flyktninghjelpen i Middelhavskrisen
Overveldet
På grenseovergangen har hjelpeorganisasjoner satt opp telt for å gi familier midlertidig husly mens de venter på å krysse grensen. UNHCR og andre frivillige organisasjoner gir ut vann og mat. Noen deler ut klær.
- Vi prøver å hjelpe, men vi er overveldet. Mange mennesker er kalde og ber om klær, sier Ajamia.
Mens flyktningene venter på at det skal bli deres tur til å krysse grensen jobber hun med barn, syke, funksjonshemmede og andre sårbare grupper. Med en tøff reise bak seg og foran seg. De trenger mat, vann, klær, rullestoler og krykker. De fleste fortsetter med tog eller buss mot Serbia.
Glad for å hjelpe
Ajamia jobber tolv timer i døgnet og prøver å svare på alle slags spørsmål.
- Familiene er bekymret for at de ikke har nok penger. De er redde for å bli sendt tilbake. Redde for at de må bli i leirene. Redde for at de ikke vil få mulighet til å passere de forskjellige grenseovergangene. Og redd for at familien deres skal splittes. Jeg gir dem all informasjon vi har.
Hun er glad for å kunne støtte.
- Arbeidet er veldig tøft og vi jobber lange dager, men jeg liker det. Mange mennesker ankommer fra Afghanistan, Syria og Irak og de er veldig glade for å få noe informasjon på et språk de forstår. For meg er det godt å være i stand til å hjelpe og å se at familiene føler seg trygge og rolige. Hvis de ikke har noen informasjon blir det nervøse og lurer på hva som foregår.
