The Sahela border crossing between Syria and the Kurdistan region of Iraq. When the border reopened in August 2013, more than 33,000 refugees crossed in just five days. Photo credit: NRC/Christian Jepsen September 2013
Syrere på flukt fra Syria til Nord-Irak i 2013. I kaotiske fluktkriser blir mange familier splittet opp. Foto: Flyktninghjelpen/Christian Jepsen

- Familier på flukt må ikke adskilles i årevis

Av: Eirik Christophersen|Publisert 09. feb. 2016
Flyktninghjelpen mener det er uforsvarlig om retten til familiegjenforening strammes kraftig inn. I vårt høringsinnspill er vi også kritiske til flere av de andre innstrammingsforslagene fra regjeringen, som vi mener bryter med Norges folkerettslige forpliktelser og sender farlige signaler om at etablerte rettigheter kan fravikes i utfordrende tider.

Flyktninghjelpen er imot å stramme inn reglene for familiegjenforening. Prinsippet om familiens enhet er et folkerettslig forankret prinsipp og det er svært viktig at dette respekteres overfor flyktninger i en sårbar situasjon, noe det også ble minnet om da Flyktningkonvensjonen ble vedtatt. Vi vet dessuten at en splittet familie er et særdeles dårlig utgangspunkt for god integrering.

- Dette forslaget er rett og slett dårlig politikk og det er slemt, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen. 

I dagens situasjon med en høy andel enslige flyktninger, er det ekstra viktig med tanke på integreringen at det gis mulighet til familiegjenforening. Ved siden av kvoteflyktningsordningen, er familiegjenforening i realiteten eneste lovlige vei til beskyttelse i Europa for det store flertall.

- Dersom denne retten fjernes, vil enda flere foreldre tvinges til å ta med barna på den farefulle ferden over Middelhavet. Det er heller ikke akseptabelt å henvise flyktninger til familiegjenforening i Syrias sterkt belastede naboland, sier Nesse. Av samme grunn er Flyktninghjelpen imot å fjerne retten til familiegjenforening for flyktninger med midlertidig beskyttelse.

- Vi er positive til regjeringens forslag om å innføre midlertidig beskyttelse, under forutsetning av at det bidrar til at flere får beskyttelse raskt, og dermed mulighet til å komme ut i arbeid og utdanning. Imidlertid er gruppene som vil være aktuelle for midlertidig beskyttelse ofte flyktninger som vil ha størst behov for rask familiegjenforening, påpeker Nesse.

For mange av regjeringens forslag etterlyser Flyktninghjelpen at det refereres til anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

- Da Flyktningkonvensjonen ble vedtatt ble Høykommissæren gitt en helt spesiell rolle av statene til å overvåke konvensjonen og at dens formål følges. Derfor er det svært viktig at UNHCRs autoritet ikke undergraves. Spesielt når det gjelder forslaget om å endre reglene for bevis- og risikokrav, og oppheving av rimelighetskravet for internflukt, mener vi dette ikke kan gjøres uten nær dialog med UNHCR, sier Nesse.

Flyktninghjelpen mener at flere av forslagene vil svekke den posisjonen Norge har opparbeidet seg som et foregangsland når det gjelder flyktningers beskyttelse. Dette gjelder blant annet endringer i rettigheter for flyktninger med subsidiær beskyttelse.

- Vi mener også at høringsnotatet undervurderer konsekvensen av forslagene om å kunne bortvise asylsøkere på grensen både mot Russland og nordiske land, noe som bryter med retten til å søke asyl. Det er også urimelig at asylsøkere skal utvises fra hele Schengen-området kun fordi de har forsøkt å søke asyl på grensen mot Russland, sier Nesse.

Se hele høringsuttalelsen fra Flyktninghjelpen her.