30 November 2016. Juba: Nyakuan Dador, originally from Mangatein, walks at the UN Protection of Civilians (PoC) site in Juba, South Sudan.

Nyakuan, mother of six children, doesn't know the whereabouts of her husband who is a member of the opposition forces. She has been displaced with her children since the civil war started nearly 3 years ago. The conflict officially broke out on December 15, 2013, between forces loyal to President Salva Kiir and those loyal to former Vice President Riek Machar. Since then, an estimated 1.6 million people has been displaced inside the new country's borders. In addition, more than 640,000 people have fled to neighbouring countries. Hunger is on the rise.

According to OCHA, more than 6.1 million South Sudanese are in need of protection and humanitarian assistance such as food, clean water, education and other basic services.

Nyakuan Dador's story:

Nyakuan moved to the PoC right after the conflict started in December 2013. Her husband goes regularly in and out of the IDP camp to work as a trader in different villages to help the family to move on. “But it’s really hard to sustain our big family with so little income,” she explains. That’s why she also runs a small restaurant at the PoC.

Nyakuan complains about the lack of good education and healthcare, and even food. “Life was very different before the war,” the woman remembers, “in our homeland we used to have money to pay the hospital and school fees.” The mother regrets they are totally under the assistance of the humanitarian organizations. “These organizations are our parents now,” she says.

Nyakuan is a real supporter of good education in the PoC. “If our children go to the school everyday, they will become something good in the future,” she believes. However, Nyakuan admits that teachers are not paid and school materials are very short. That’s why her only message to the international community is providing support on education for the new generations.

“It has been a long time since we celebrated a proper Christmas,” Nyakuan says. She would like to cook something special for her guests, “but now there is nothing to prepare and no guests to come to my shelter.”

----------------

Photo by Albert Gonzalez Farran - NRC
Les billedteksten Foto: Flyktninghjelpen

Medmenneskelighet uten grenser

Hanne Eide Andersen|Publisert 21. apr 2017
- Intern fordrivelse må bringes tilbake på den globale agendaen, sier generalsekretær, Jan Egeland. - Medmenneskelighet har ingen grenser, og ingen grupper skal neglisjeres.

- Vi må se på det fulle og hele bildet av flukt globalt. To tredeler av alle som flykter fra konflikt i verden, er på flukt i sitt eget land. Å begrense tilgangen til hjelp og beskyttelse etter kartegrenser ville vært et nederlag for menneskeheten, sier Egeland.
 

Les billedteksten Grafikk: Flyktninghjelpen

 

Lite oppmerksomhet og midler

Flyktninghjelpens internasjonale fluktkonferanse "Behind borders and walls: ensuring internally displaced people are not left behind" finner sted i Oslo førstkommende mandag 24. april.

Konferansen har som mål å løfte internflukt opp på den globale, politiske dagsorden, for å finne bedre løsninger på behovene til mennesker på flukt i eget land.

Mangelen på global oppmerksomhet og midler til arbeidet for internt fordrevne er hovedtemaene på konferansen.

Fakta: Internt fordrevne

 

  • Mens en flyktning har krysset en internasjonal grense for å søke trygghet, beskyttelse og hjelp. befinner internt fordrevne seg på flukt innenfor sitt eget lands grenser.

  • Intern fordrivelse oppstår vanligvis som følge av væpnet konflikt, utbredt vold, akutte katastrofer, katastrofer som utvikler seg over tid, utviklingsprosjekter og andre brudd på menneskerettighetene.

  • Internt fordrevne er fortsatt under styret til sin regjering, selv dersom regjeringen er ansvarlig for årsaken til flukten. Dette gjør internt fordrevne til spesielt sårbare grupper, som ofte faller mellom stoler når det gjelder beskyttelse og humanitær hjelp. Særlig i land med høye nivåer av konflikt og vold, opplever internt fordrevne at nasjonale og lokale myndigheter ikke kan eller vil gi dem den hjelpen og beskyttelsen de trenger.

  • Ødeleggelser forårsaket av konflikt eller katastrofe kan gjøre det svært utfordrende og ofte hindre hjelpeorganisasjoner fra å nå internt fordrevne.

  • I motsetning til flyktninger, som er beskyttet av Flyktningkonvensjonen av 1951 og har et eget FN-byrået som jobber for dem, er det ingen internasjonal humanitær institusjon med hovedoppgave i å beskytte og hjelpe mennesker som er internt fordrevne.

  • The Guiding Principles on Internal Displacement gir et normativt rammeverk for å bistå og beskytte internt fordrevne i henhold til internasjonale menneskerettigheter og humanitær rett. De 30 prinsippene beskriver rettigheter og garantier som er relevante for beskyttelse av internt fordrevne i alle faser av flukten.

 

Kilde: Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC).

 
Borte fra dagsorden

Hele 2016 gikk uten at globale, politiske forpliktelser ovenfor internt fordrevne ble innfridd. Dette står i kontrast til det omfanget:

Ved utgangen av 2015 var 40,8 millioner mennesker internt fordrevne av konflikt. Dette er ingen ny utvikling: Hvert år siden 1990 har antall internt fordrevne vært dobbelt så høyt som antall flyktninger over en landegrense.

I dag er Colombia og Syria de to landene med høyest antall mennesker som lever på flukt, og i begge land er mer enn seks millioner mennesker på flukt internt. Irak og Sudan følge med over tre millioner internt fordrevne. Tallene er også høye i Jemen, Nigeria, Sør-Sudan, Ukraina, Den demokratiske republikken Kongo og Pakistan.
 

Les billedteksten Grafikk: Flyktninghjelpen
Fakta: Fordrevet av katastrofer

 

  • Hvert år forårsaker plutselige, akutte katastrofer utløst av naturforhold 25,4 millioner nye fordrivelser. 

  • I tillegg er et ukjent antall mennesker fordrevet av «langsomme» katastrofer som tørke, forørkning og havnivåstigning.

  • Anslagsvis 15 millioner mennesker drives også på flukt hvert år på grunn utviklingsprosjekter.

 

Kilde: Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC).

 
Manglende finansiering

Flyktninghjelpens Jan Egeland ber om økt internasjonal støtte til den interne fluktkrisen.

- For eksempel fins det dobbelt så mye støtte til hver enkelt syriske flyktning og innbygger i vertsamfunnene i landene rundt Syria, som til hvert menneske som lever på flukt eller i nød inne Syria, sier han.

- Det er ikke noe billigere å gi hjelp inne Syria enn ellers i regionen, snarere omvendt. Behovende er også mer presserende for de som flykter i Syria, enn for flyktningene i andre land, som har vært i stand til å unnslippe krigen, sier Egeland.

- Vi må sørge for at fokus på flyktning- og migrasjonsutfordringene ikke avleder oppmerksomheten og finansiering fra behovene til millioner av mennesker som lever i internt forskyvning.

 


Ekskludert

En overordnet og samlet, sterkere innsats både humanitært, innen utvikling og politisk er helt nødvendig for å nå FNs generalsekretærs mål om å redusere internt fordrevne med minst 50 prosent innen 2030, og å sikre de som er på flukt internt hjelp og beskyttelse.  

Likevel, på toppmøtet om flyktninger og migranter i september 2016 ble situasjonen for internt fordrevne i stor grad utelatt fra debatten.

Den eneste referanse til internflukt i toppmøtets sluttdokument, New York-erklæringen, peker på mulige sammenhenger mellom internflukt og stort antall innvandrere og flyktninger.

- Vi vet at det er en sammenheng mellom intern flukt og flukt over landegrensene. Men vi vet fremdeles lite konkret om selve sammenhengen mellom de to fenomenene. Vi har ikke nok data til å fastslå hvor mange av flyktningene og migrantene som vi ser, har vært internt fordrevet før de krysset en landegrense, sier Alexandra Bilak, direktør for Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) i Genève.

- En bedre forståelse av de forskjellige årsakene til at internt fordrevne ikke ser annet valg enn å krysse landegrenser er nødvendig for planlegging nasjonalt i landene, og for internasjonal støtte, sier Bilak.
 

Les billedteksten Grafikk: Flyktninghjelpen


Styrking av juridiske strukturer

For å sikre beskyttelse av internt fordrevne, må rettslig og institusjonell støtte til deres rettigheter styrkes.

- Beskyttelsen av internt fordrevne er skammelig svak. Det fins heller ikke et byrå som har beskyttelse av internt fordrevne som sitt mandat, sier Jan Egeland.

- Neste år markeres 20-årsjubileet for the 1998 Guiding Principles on Internal Displacement Fornyede, konkrete forpliktelser og handling er nødvendig både fra myndigheter og den humanitære sektoren for å sikre at internt fordrevnes behov blir bedre ivaretatt”, sier Egeland.
 

Fakta: Kampala-konvensjonen

 

  • Den afrikanske unionen (AU) har satt et viktig eksempel med Kampala-konvensjonen, verdens første kontinentale verktøy som binder regjeringer juridisk til å beskytte rettighetene og behovene til mennesker på flukt fra konflikt, vold, katastrofer og brudd på menneskerettighetene.

  • Konvensjonen ble vedtatt i Kampala, Uganda, 23. oktober 2009 og trådte i kraft 06. desember 2012.

  • Konvensjonen er et felles rammeverk, men enkelte land har anvendt det forskjellig.

  • Per i dag har den blitt underskrevet av alle 54 medlemsland og ratifisert av 25 land i Den afrikanske union.

 

Kilde: Internal Displacement Monitoring Centre, African Union


Økt politisk vilje

En annen stor utfordring er behovet for økt politisk vilje til å ta hånd om intern fordrivelse.

- Det primære ansvaret for å beskytte og hjelpe internt fordrevne ligger hos de respektive nasjonale regjeringer, understreker Egeland.

- Uansett årsak, krever intern fordrivelse politiske løsninger. Politisk vilje er nødvendig for å finne fredelige løsninger på konflikter, for å redusere katastroferisikoer og negative effekter av klimaendringer, og for å sikre at mennesker på flukt fra utviklingsprosjekter ikke behandles som «utilsiktede tap», sier Egeland. 

Han understreker at nasjonale myndigheter også må gjøre konkrete tiltak for å integrere the 1998 Guiding Principles on Internal Displacement i relevant nasjonal og regional lovgivning, og praksis.
 


Bedre humanitær respons

Humanitære aktørers rolle og ansvar vil også bli tatt opp på konferansen.

- Vi må alle forplikte oss til å bedre landenes evne til å håndtere internflukt og gjøre noe med det som er mangelfullt, sier Jan Egeland.

Egeland er klar på at å stenge grenser og kun støtte kun til naboland som huser flyktninger, ikke løser problemet.

- Politikk for å bremse flyktning- og migrasjonsstrømmene tjener bare til å endre og tilsløre utfordringene til de internt fordrevne sier han.

Flyktninghjelpens generalsekretær ser på det å sikre internt fordrevnes behov for beskyttelse og bistand, som en av de viktigste utfordringene i det humanitære samfunnet i dag.

- Vi håper konferansen vil gi en plattform for å delta i diskusjoner for tilnærming i arbeidet og å bidra til endringer som kan forbedre livene til mennesker som lever på flukt i sitt eget land, sier Egeland.
 

Linker