Siden april har mer enn 100.000 mennesker flyktet fra sine hjem i Den sentralafrikanske republikk som et resultat av nye kamper i flere deler av landet. Totalt er nå over en halv million mennesker på flukt innad i landet, mens nesten like mange har søkt beskyttelse som flyktninger i nabolandene.
–Vi trodde at våpenhvilen i 2014 skulle gi oss fred og samhørighet, men nå er vi vitner til det motsatte. Jeg flyktet fra Bambari for å finne et tryggere sted, etter at medlemmer av det som tidligere var kjent som Seleka-gruppen brant ned huset vår og drepte broren min, sier Frank Pabingui, en tobarnsfar som nylig flyktet sammen med familien til Sibut.
Den sentralafrikanske republikk har en befolkning omtrent på størrelse med Norge, men mens Norge topper FNs utviklingsindeks, ligger Den sentralafrikanske republikk på bunn. Nå har nesten halvparten av innbyggerne behov for nødhjelp.
–Vi er nødt til å innse at Den sentralafrikanske republikk er på vei inn i en ny, forferdelig krise. Å lukke øynene for dette, vil ikke føre til at krisen forsvinner, men til at den får fortsette å eskalere, sier Batonon.
Mangel på internasjonal oppmerksomhet rundt den pågående krisen har blitt matchet med en tilsvarende mangel på finansiering av nødhjelpsarbeidet. Halvveis inn i året har giverland bidratt med mindre enn 30 prosent av de pengene som trengs for å møte de mest prekære behovene for nødhjelp i 2017.
–Det er øyeblikkelig behov for mer penger til hjelpearbeidet, så vi kan sikre at mennesker mottar livreddende nødhjelp. Mange av de nye fordrevne ble tvunget på flukt uten forvarsel, og måtte forlate alt de eide. De trenger mat, rent drikkevann, husly, sanitærfasiliteter og medisinsk hjelp. Om vi ikke raskt klarer å få inn mer nødhjelp, frykter vi at den dramatiske humanitære situasjonen vil kunne gi grobunn til ytterligere konflikter, sier Batonon.
For tre år siden, 23. juli 2014, signerte de væpnede gruppene kjent under navnene Seleka og anti-Balaka en våpenhvile etter ett og et halvt år med konflikt. Avtalen var et første skritt mot en reduksjon i konfliktnivået. Men flere spørsmål var fremdeles uavklarte, og siden november i fjor har konflikten igjen forverret seg og spredd seg til nye områder av landet. I juni signerte 13 av 14 væpnede grupper som nå er aktive i landet en fredsavtale. Dagen etter at fredsavtalen var signert ble et titalls mennesker drept i kamper i Bria, øst i landet.
–Fredsavtalen brakte håp, men dette håpet har blitt knust av nye kamphandlinger og fordrivelser de siste ukene, sier Batonon.
–Alle de væpnede gruppene må holde seg til avtalen og jobbe for en varig fred. Kombinasjonen av konflikt, underutvikling, underernæring og mangel på offentlige tjenester som skoler og sykehus krever altfor mange sivile menneskeliv, legger han til.
