– Bandittene angrep landsbyen vår midt på natten, forteller Saidi Olivier.
Han glemmer aldri tolvte juli 2016. – Jeg flyktet sammen med kona og barna mine før de drepte grisene og geitene våres. De tok alt – klærne, tallerkener og gryter. Vi løp gjennom skogen uten noen ting, forteller fembarns faren. I DR Kongo ble 920.000 mennesker drevet på flukt i 2016. På verdensbasis er dette det høyeste tallet registrert av internt fordrevne som flykter fra konflikt, i følge IDMCs rapport om internt fordrevne.
I de første månedene av 2017 fortsatte det rekordhøye tallet på fordrevne å stige, og ifølge FN er nå 3,7 millioner mennesker internt fordrevet i DR Kongo. En av de hardest rammede provinsene er Nord-Kivu, hvor Sadi og familien bor, med mer enn 800.000 internt fordrevne.
På tross av tilstedeværelsen til FNs fredsbevarende styrker (MONUSCO) er store områder i Nord-Kivu og andre provinser kontrollert av væpnede grupper. Det foregår ofte voldelige sammenstøt mellom de væpnede gruppene, myndighetene og MONUSCO.
Europakommisjonens (ECHO) representant øst i DR Kongo, Norik Soubrier, er bekymret for sikkerhetssituasjonen i Kivu provinsen. – Vi har en ekstremt kompleks dynamikk, med mer enn 70 væpnede grupper som kjemper om makt og ressurser, sier Sourbier. – Kampene fører til fordrivelser som resulterer i maktvakuum, dette gir rom til nye væpnede grupperinger som igjen fører til ytterligere konflikter og fordrivelser.
Dekket av skyer
Nå har Saidi og familien hans slått seg ned i landsbyen Mpati i Nord-Kivu provinsen, og bor i en uformell bosetning for mennesker fordrevet av konflikt. Her er livet vanskelig. Mpati ligger 2.100 meter over havet og er ofte dekket av tunge skyer og nådeløse regnskyll.
For å kunne betale for mat og husly, jobber Sadi og familien for bønder i området. Men inntekten dekker ikke alle nødvendige behov. – Vi er sultne, og vi har ikke nok klær til å beskytte oss mot regnet.
Fordrivelsen går hardt ut over barna. Saidi har tre barn i skolealder, som ikke har sett et klasserom på lang tid. – Vi har ikke nok penger til å betale for skolegang, forklarer faren. Dette er virkeligheten for de fleste familier på flukt.
I tillegg til å gå glipp av skolegang, er det stor sjanse for at gutter, uten utdanning eller fremtidshåp, blir rekruttert av væpnede grupper. Mpatiområdet er kontrollert av væpnede grupper, så sjansen for at Saidis tolv år gamle sønn snart bærer en Kalashnikov på skulderen er stor.
Tar igjen skolegang
For å få barn på flukt tilbake i skolesystemet, og beskytte dem mot rekruttering til væpnede grupper, har Flyktninghjelpen startet et tre måneders langt undervisningsprogram. Her kan barna ta igjen tapt skolegang, med lærere som er opplært til å gi utdanning i kriser. Flyktninghjelpen bygger ti nye skoler og reparerer klasserom i områdene rundt Mpati, slik at skoler kan ta imot barna som har flyktet hit.
Tolv år gamle, Monami Helimasi, har gått på Flyktninghjelpens tre måneders lange utdanningskurs, før han begynte på Lufunda barneskole i Mpati. – Utdanningskurset har hjulpet meg mye, sier han. – Før var jeg bare hjemme og hjalp foreldrene mine på åkeren. Men med dette programmet har jeg lært å lese og skrive. Det har hjulpet meg da jeg begynte på skolen. Monami forteller at favorittfagene hans er fransk og matte.
Flyktninghjelpens støtte til utdanning i Mpati er en del av et større program i Nord- og Sør-Kivu, støttet av ECHO. Flyktninghjelpen ønsker å bedre matsikkerheten i området, ved å distribuere mat til de svakeste familiene og gi frø til fordrevne bønder så de kan starte med jordbruk igjen. Flyktninghjelpen tilbyr også juridisk hjelp til bønder som ønsker å sikre sine landrettigheter.
En glemt krise
Sikkerhetssituasjonen er en alvorlig utfordring for humanitære organisasjoner. – Den humanitære krisen i DR Kongo eskalerer, sier Ulrika Blom, Flyktninghjelpens landdirektør i DR Kongo. – Vi opplever stadig væpnede sammenstøt i mange områder, dette gjør det veldig vanskelig å nå ut til og hjelpe mennesker på flukt.
Til tross for den desperate humanitære situasjonen i DR Kongo, merker Flyktninghjelpens landdirektør en givertretthet. – Vi sliter med å få nødvendig økonomisk støtte til å hjelpe hundretusener av sårbare mennesker på flukt. Andre store humanitære kriser dominerer nyhetsbildet så vi frykter at dette vil bli en glemt krise.
Ansvarsfraskrivelse: I denne teksten skrives det om humanitær hjelp, gjennomført med økonomisk støtte fra den Europeiske union. Synspunkter reflekterer ikke offisielle standpunkter til den Europeiske union, og Europakommisjonen er ikke ansvarlig for hvordan informasjon i teksten kan bli brukt.
