Som 18-åring giftet Douaa Sakhnini seg. Da hun ble 19 begynte hun på universitetet. I en alder av 20 fikk hun sitt første barn og droppet ut av universitetet for å bli mor på heltid. Fra sidelinjen så hun misunnelig på vennene som ble uteksaminert og fikk jobb.
Så, som så mange andre, fikk hun kjenne på at krigen i Syria stadig ble verre: Hennes fem år gamle niese og to onkler ble drept. Hun begynte med hjemmeundervisning for døtrene da det ble for farlig å sende dem til skolen. Taxien, ektemannens levebrød, ble ødelagt da en bygning kollapset. Etter hvert mistet de hjemmet sitt.
Som 27-åring flyktet hun med familien fra Syria til Tyrkia. Etter gjentatte forsøk, kom de seg omsider til Hellas.
Veria i Nord-Hellas er et relativt nytt hjem for syrere. Den tidligere militærbasen i byen har siden mars 2016 huset flere asylsøkere. Rundt 40 prosent av de 223 barna som bor her er under 14 år.
Senteret i Veria er drevet av den greske hæren med støtte fra Flyktninghjelpen og finansiering fra Europakommisjonens Generaldirektorat for humanitær bistand og sivil beredskap (ECHO), og gir midlertidig husly til familier og sårbare mennesker.
Byttet roller
Mellom trærne ligger hunder og soler seg. Småbarn løper rundt med potetgullposer, og en gutt sykler opp bakkene med utsikt over innsjøen. Noen kvinner kommer ut av en gul taxi, bærende på Ikea-poser fulle av dagligvarer fra gatemarkedet i nabobyen.
— Hvor som helst er bedre enn mitt eget land, sier Sakhnini når hun blir spurt om hvor familien trodde de ville dra da de forlot Syria. Det eneste hun ville, sier hun, var å komme til et tryggere sted, et sted hvor det fantes jobbmuligheter.
Sakhninis erfaring med hjemmeundervisning kom til nytte da hun søkte på en stilling som lærer i Flyktninghjelpen. Nå underviser hun 18 barn mellom ni og seks år i arabisk, matematikk, naturfag og kunst.
Hun den eneste forsørgeren i familien. Mannen hennes er glad for at noen i familien jobber, forteller hun.
Det er Sakhnini også, nå som hun har fått sin aller første jobb. Å undervise barna, som "hopper rundt som popcorn i klasserommet", har gitt henne mål og drømmer. Nå ønsker hun å fullføre studiene sine.
Et nytt liv
Ved inngangen til den tidligere militærbasen henger det et skilt med figurer som forestiller barn som leker. Skiltet advarer voksne på arabisk og engelsk: "Kjør sakte".
Flyktninghjelpen støtter greske myndigheters arbeid for å få barna i leiren inn i offentlige skoler.
— Utdanning hjelper ikke bare barna med å bli en del av det greske samfunnet, men også med å få et normalt liv, sier Gianmaria Pinto, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Hellas.
— Barn får være barn igjen.
I tillegg til undervisning på barnas morsmål, gresk og engelsk, tilbyr Flyktninghjelpens lærere leksehjelp. Ungdommer og voksne, som utgjør om lag 24 prosent av leirens befolkning, får tilbud om undervisning i engelsk og gresk språk.
Bygger et nytt hjem
Blant elevene er Sakhninis døtre. Ni år gamle Tharwat fikk så vidt oppleve å gå på skolen i Syria, mens syv år gamle Sara aldri fikk begynne på skolen i hjemlandet.
De bor på et rom med to senger, fullt av leker, spill og tegninger. Tharwat og Sara leker i fellesområdet sammen med de andre barna i leiren og kommer sjenert inn i rommet hvor moren sitter og prater med oss.
Tharwat ønsker å bli lege, en drøm som Sakhnini ikke fikk sjansen til å følge. Men hun har håp for Tharwat og den yngre datteren.
— De kan bli det de vil, for nå er de frie, sier hun.
Klikk her for mer informasjon om Veria.
.jpg?width=768&height=384)
