Etterlyser helhetlig flyktningpolitikk

-Det bør være bred politisk enighet om at det viktigste er støtte til områder i krig og konflikt og til naboland som tar imot mange flyktninger, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

I en høringsuttalelse til regjeringens foreslåtte statsbudsjettet ber Flyktninghjelpen stortingsflertallet om å øke den humanitære støtten for å bidra til at gapet mellom behov og tilgjengelige midler ikke fortsetter å øke.

I forslaget til statsbudsjett, under kapittel 163 som omhandler nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, påpeker regjeringen at «Gapet vokser mellom tilgjengelige ressurser og behov». 

Økte behov

-Dette betyr at mange ikke får den hjelpen de trenger og at enkelte for eksempel får kutt i allerede begrensede matrasjoner, sier Nesse.

600.000 nye flyktninger fra Myanmar til Bangladesh nå i høst, over en million nye flyktninger fra Sør-Sudan til nabolandene det siste året og 2,5 millioner nye internt fordrevne fra konflikter i DR Kongo er eksempler på nye kriser som legger seg på toppen av behovene vi står overfor som et resultat av krigene i Syria og Irak.

-Mens flere flykter, har stadig færre kunnet vende hjem de siste årene - fordi vi ikke har funnet politiske løsninger. Det betyr større belastning på vertssamfunn og økt desperasjon og vurdering av videre flukt for mange flyktninger. Det kreves derfor betydelig økt innsats av giverlandene dersom de faktisk mener man må «hjelpe dem der de er», sier Nesse.

For lite penger

I politisk kvarter 25. oktober meddelte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug at Norge det siste året «sparte inn fem milliarder på mottaksutgifter» og at «en del av disse pengene heller kan brukes på nærområdene til krig og konflikt».

Forslaget til kapittel 163 innebærer en økning fra 2017 på 124 millioner kroner, eller 2,5 prosent av besparelsen Listhaug viser til.

-Det er forbausende lite, gitt anerkjente behov og den politiske retorikken, fremholder Nesse.

Flyktninghjelpen foreslår

Flyktninghjelpen foreslår en økning av kapittel 163, med til sammen fem milliarder kroner, finansiert ved:

• Nullstilling av kapittel 167, der 1,4 milliarder kroner i stedet belastes Justis- og beredskapsdepartementet
• Omdisponeringer internt i bistandsbudsjettet, på 1 milliard kroner
• Friske midler med utgangspunkt i besparelsene innen statlige mottak i forhold til fjor, på 2,5 milliarder kroner