Angelina (23) had just been sitting for her last exam in South Sudan, when she quickly had to flee the country. Now she is living in Bidibidi in Uganda. 

"It is the first time I have left my own country. But it is okay to be in Uganda. We were welcomed with some basic food and a plot where we could stay," she says. 

Still she hopes to be able to return back home one day.

"Now we need to pray for peace in South Sudan." 

Photo: NRC/Tiril Skarstein
Angelina (23) er én av over én million flyktninger fra Sør-Sudan som har flyktet over til nabolandet Uganda. Sør-Sudan er et eksempel på nye kriser som kommer på toppen av behovene vi står overfor som et resultat av krigene i Syria og Irak. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Etterlyser helhetlig flyktningpolitikk

Roald Høvring|Publisert 02. nov. 2017
Norge bør ha en helhetlig politikk for både internasjonal innsats og det vi bidrar med gjennom tiltak for flyktninger som får opphold i Norge.

-Det bør være bred politisk enighet om at det viktigste er støtte til områder i krig og konflikt og til naboland som tar imot mange flyktninger, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

I en høringsuttalelse til regjeringens foreslåtte statsbudsjettet ber Flyktninghjelpen stortingsflertallet om å øke den humanitære støtten for å bidra til at gapet mellom behov og tilgjengelige midler ikke fortsetter å øke.

I forslaget til statsbudsjett, under kapittel 163 som omhandler nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, påpeker regjeringen at «Gapet vokser mellom tilgjengelige ressurser og behov». 

Økte behov

-Dette betyr at mange ikke får den hjelpen de trenger og at enkelte for eksempel får kutt i allerede begrensede matrasjoner, sier Nesse.

600.000 nye flyktninger fra Myanmar til Bangladesh nå i høst, over en million nye flyktninger fra Sør-Sudan til nabolandene det siste året og 2,5 millioner nye internt fordrevne fra konflikter i DR Kongo er eksempler på nye kriser som legger seg på toppen av behovene vi står overfor som et resultat av krigene i Syria og Irak.

-Mens flere flykter, har stadig færre kunnet vende hjem de siste årene - fordi vi ikke har funnet politiske løsninger. Det betyr større belastning på vertssamfunn og økt desperasjon og vurdering av videre flukt for mange flyktninger. Det kreves derfor betydelig økt innsats av giverlandene dersom de faktisk mener man må «hjelpe dem der de er», sier Nesse.

For lite penger

I politisk kvarter 25. oktober meddelte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug at Norge det siste året «sparte inn fem milliarder på mottaksutgifter» og at «en del av disse pengene heller kan brukes på nærområdene til krig og konflikt».

Forslaget til kapittel 163 innebærer en økning fra 2017 på 124 millioner kroner, eller 2,5 prosent av besparelsen Listhaug viser til.

-Det er forbausende lite, gitt anerkjente behov og den politiske retorikken, fremholder Nesse.

Flyktninghjelpen foreslår

Flyktninghjelpen foreslår en økning av kapittel 163, med til sammen fem milliarder kroner, finansiert ved:

  • Nullstilling av kapittel 167, der 1,4 milliarder kroner i stedet belastes Justis- og beredskapsdepartementet
  • Omdisponeringer internt i bistandsbudsjettet, på 1 milliard kroner
  • Friske midler med utgangspunkt i besparelsene innen statlige mottak i forhold til fjor, på 2,5 milliarder kroner