–Tanganyika står på randen av en dødelig katastrofe, advarer Flyktninghjelpens landdirektør i DR Kongo, Ulrika Blom. –Dette er en neglisjert krise på toppen av den allerede neglisjert krisen i Kongo.
Over 80 prosent av menneskene som bor i leirer i Tanganyika som Flyktninghjelpen har besøkt de siste to ukene forteller at de ikke har rent drikkevann. Tre av fire har ikke tilgang til toalett.
– Familiene jeg møtte i byen Kalemie lever under umenneskelige forhold. Jeg ble fortalt at en mann druknet da kraftig regn oversvømte det takløse hjemmet hans. Mange foreldre sover stående eller sover ikke i det hele tatt for å unngå samme skjebne for seg og sine barn. Det er helt ufattelig at mennesker lever under slike forhold, sier Blom.
Over en halv million mennesker - én av fem personer - i Tanganyika-provinsen har flyktet fra sine hjem på grunn av vold de siste 15 månedene. De fleste av disse familiene har søkt beskyttelse i Kalemie- og Nyunzu-områdene.
Flyktninghjelpens kartlegging viser at tusenvis av familier har lite eller ingen husly der de har flyktet til. Mange har kun et enkelt myggnett for å beskytte seg mot vær og vind. Med regntiden som snart er i gang for fullt øker faren for utbrudd av sykdommer.
– Situasjonen i Tanganyika er grusom, men ingen snakker om den, sier Blom. – Førsteprioritet nå er å gi de som har flyktet husly, rent vann og tilstrekkelige sanitærforhold. Dersom vi ikke tar tak i behovene nå, vil vi få en dødelig dominoeffekt. Vi må handle i dag før vi står overfor dødsfall som kunne vært unngått.
Til tross for de enorme behovene som er avdekket av Flyktninghjelpen, er under fem prosent av nødhjelpsappellene for husly, vann og sanitærhjelp i DR Kongo dekket. Dette er sjokkerende tall for et land hvor 8,5 millioner mennesker trenger nødhjelp.
Som resultat av de akutte behovene som er kartlagt, vil Flyktninghjelpen sette i gang en to måneder lang nødhjelpsrespons. Flyktninghjelpen oppfordrer også andre hjelpeorganisasjoner til å sette i gang strakstiltak.
20. oktober oppgraderte FN krisen i DR Kongo til nivå 3, som er det høyeste krisenivået. Dette setter landets krise på linje med Irak, Syria og Jemen, som er de andre tre humanitære krisene på samme nivå i verden i dag. Oppgraderingen til nivå 3 krever en større nødhjelpsrespons støttet av bedre koordinering og økt støtte til nødhjelpsarbeidet. Denne oppskaleringen må skje straks.
