Les billedteksten Matmangel har ført til at tusenvis av kvinner og barn er underernærte i Kasai-regionen i Den demokratiske republikken Kongo. Foto: Ephrem Chiruza/Flyktninghjelpen

For lite penger til nødhjelp koster liv

Ingvild Vetrhus|Publisert 17. jul 2018
Hjelpeorganisasjoner har bare mottatt litt over én tredjedel av pengene som trengs i år for å dekke de humanitære behovene i krig og konflikter verden over.   — Mangelen på finansiering etterlater mange desperate familier uten hjelp, advarer vår generalsekretær Jan Egeland.

Hvert år legger FN og samarbeidspartnere fram planer for hvordan man skal dekke de humanitære behovene i kriseområder.

I år trenger hjelpeorganisasjoner 25 milliarder dollar (tilsvarende 202 milliarder kroner) for å få frem nødhjelp til de som trenger det mest, ifølge FNs regnskap. Men ved utgangen av juni hadde verdenssamfunnet kun gitt 9 milliarder dollar til verdens kriser.

Konsekvensene av gapet mellom behov og økonomisk støtte er svært alvorlige, understreker Egeland.

— Mødre tvinges til å kutte matrasjonene til allerede underernærte barn. Samtidig frarøves jenter og gutter alle utdanningsmuligheter og håp, sier han.

       

       

Stor matmangel og kolerautbrudd i DR Kongo

Krisen i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) er blant de som har blitt viet minst støtte hittil i år, sammenlignet med de enorme behovene i landet. Kun 21 prosent av FNs appell om støtte er dekket halvveis inn i 2018.

—  Mangel på penger til nødhjelp har allerede krevd menneskeliv i Kongo, sier Egeland.

— Hjelpearbeidere her blir stilt overfor umulige valg, der de må ta stilling til hvem som skal få hjelp i de konfliktrammede områdene, og hvilke som må forsøke å overleve uten.

I Øst-Kongos Kasaï-region sprer kolera seg i et hurtig tempo, og krever stadig flere liv. Mangel på skikkelige vann- og sanitæranlegg, kombinert med mangel på helsetjenester, gjør det vanskelig å hindre spredningen av viruset.

Samtidig har matmangel ført til at 400.000 barn lider av underernæring. Likevel er arbeidet med matsikkerhet et av områdene som har mottatt minst støtte.

Landet toppet Flyktninghjelpens liste i år over verdens mest neglisjerte fluktkriser. Dersom giverland ikke øker støtten, risikerer landet å toppe listen igjen neste år.

     

       

Militært pengebruk trumfer nødhjelp

I 2017 brukte verdens land hele 1,7 billioner dollar på militære utgifter, ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).

— Det er opprørende at verden bruker så mye på militære utgifter, men ikke engang er villig til å bidra med én prosent av dette til mennesker som er rammet av krig og katastrofer, sier Egeland.

Beløpet vi trenger for å nå ut til mennesker i nød tilsvarer også prislappen på Sotsji-OL i 2014.

— Dette er ikke et spørsmål om hva verden har råd til, men et spørsmål om prioriteringer, legger han til.

      

Kriser kan avverges med nok støtte

Hjelpearbeidere klarte å avverge det siste ebola-utbruddet i Kongo. Da utbruddet ble registrert i mai 2018, fikk hjelpeorganisasjoner inn 57 millioner dollar i løpet av de ti første dagene.

Tilgjengelige midler og rask respons stanset spredningen av viruset. 

       

    

Mennesker på flukt betaler prisen

Det er også stor mangel på finansiering til hjelpearbeid i flere land som har mottatt store antall flyktninger, inkludert Uganda, Etiopia, Sudan, Kenya og Bangladesh.

I fjor ble kun 60 prosent av pengene som trengs til nødhjelp dekket.

— Verdens ledere har lovet å sikre bedre internasjonal ansvarsfordeling, men så langt har dette vist seg å være tomme ord, sier Egeland, og fortsetter:

— Menn, kvinner og barn som har fått livene sine snudd på hodet av krig og konflikt, og som har behov for beskyttelse, er de som må betale prisen.

       

 

Facts
  • I 2018 trenger hjelpeorganisasjoner 25 milliarder dollar for å kunne nå ut til mennesker rammet av humanitære kriser, ifølge responsplanene som er satt sammen av FN og deres partnere. I slutten av juni hadde 9 milliarder dollar blitt lagt på bordet. Dette dekker kun 35 prosent av behovet.
  • I 2017 brukte verdens land hele 1739 milliarder dollar på militære utgifter, ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).
  • Krisene i Etiopia og DR Kongo er to av de store krisene som har mottatt minst støtte ved utgangen av juni i år. Kun 15 prosent av pengene som trengs til humanitær hjelp i Etiopia var dekket, mens det tilsvarende tallet for Kongo var 21 prosent.
  • Kun 6 prosent av finansieringen som trengs for å hjelpe kongolesiske flyktninger i Uganda, var blitt mottatt i juni 2018.
  • DR Kongo topper Flyktninghjelpens liste over neglisjerte kriser i år.