En urfolkskvinne som bor i et område med begrenset bevegelsesfrihet vest i Colombia tørker klærne sine ved vinduet. Foto: Elegante Lab/Flyktninghjelpen.

Colombia: Væpnede grupper begrenser bevegelsesfriheten til titusenvis av mennesker.

Publisert 23. nov 2023
Syv år etter den historiske fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og den væpnede gruppen FARC, er samfunn i avsidesliggende områder fremdeles rammet av konflikter og frihetsberøvelse. Flyktninghjelpen ber de væpnede gruppene om å stanse bruken av restriksjoner som påvirker folks bevegelsesfrihet, slik at folk kan gjenvinne grunnleggende rettigheter og tilgang på nødvendige tjenester.

–  Se for deg fortvilelsen og lidelsen ved å stadig stå overfor trusler fra væpnede personer som stenger deg inne i ditt eget hjem eller landsby. Dette er realiteten dag etter dag, år etter år. Restriksjonene som påvirker sivilbefolkningens bevegelsesfrihet er et åpenbart brudd på folkeretten som alle parter involvert i konflikten må respektere, sier Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia Giovanni Rizzo.

– Vi ber den colombianske regjeringen om å fortsatt hjelpe avsidesliggende samfunn som har blitt neglisjert over lang tid. Disse menneskene mangler grunnleggende rettigheter, som retten til utdanning, fri bevegelse i landsbyene sine, og muligheten til å drive med jordbruk. Vi oppfordrer også det internasjonale samfunnet til å gjøre mer for å møte det økende nødhjelpsbehovet i Colombia.

Til tross for fredsavtalen er bevegelsesfriheten til minst 58 000 mennesker i avsidesliggende områder fortsatt begrenset av væpnede ikke-statlige aktører og kriminelle grupper. I noen regioner har konflikten eskalert etter at FARC la ned våpnene, fordi andre grupper som ikke er en del av regjeringen, tok kontroll over strategiske områder, naturressurser og sentrale narkotikasmuglerruter.

Det å ha kontroll over befolkningen vil si å ha makt over områder og ulovlige markeder. Ikke-statlige væpnede grupper bruker taktikker som trusler, landminer, drap, seksuell vold, væpnet vold og portforbud for å begrense bevegelsesfriheten i områder der staten ikke er til stede. Urfolk og afro-colombianske samfunn er blant de som er hardest rammet.

– Samfunnet vårt er omringet av konflikt. Folk er redde, de går ikke ut i skogen, de jakter ikke, og de går ikke til elven for å fiske. Vi blir hjemme hver dag, uten å forlate samfunnet. Dette er ikke den freden vi håpet på, sier Felipe, fra en urfolksgruppe vest i Colombia.

Mens bevegelsesfriheten til 58 000 er fysisk begrenset, opplever ytterligere en halv million mennesker at de ikke kan bevege seg fritt innenfor området sitt på grunn av væpnet konflikt. Dette medfører begrenset tilgang til grunnleggende tjenester som mat, vann, helsetjenester og utdanning. Situasjonen forverres av regjeringens begrensede tilstedeværelse og en utilstrekkelig nødhjelpsrespons i områder rammet av konflikt.

 

Til redaksjonen:

  • Bilder og video fra Colombia tilgjengelig her.
  • Colombia er nummer tre på listen over de mest neglisjerte fluktkrisene i verden (Flyktninghjelpen).
  • Colombia forblir blant de fem landene i verden med det høyeste antallet internt fordrevne (IDMC-Flyktninghjelpen).
  • 5,8 millioner mennesker bor i områder hvor væpnede grupper er aktive (UNOCHA).
  • Colombia huser nå det tredje største antallet mennesker som trenger internasjonal beskyttelse (UNHCR)
  • 58 000 personer var frarøvet bevegelsesfriheten i Colombia i september 2023 (UNOCHA).
  • I september 2023 ble 537 000 mennesker påvirket av begrensninger i bevegelsesfrihet og tilgang til varer, tjenester eller rettigheter i Colombia på grunn av væpnet konflikt (UNOCHA).

 

For mer informasjon, vennligst kontakt:

  • Flyktninghjelpens globale medieteam i Oslo: media@nrc.no, +47 905 62 329.
  • Ana Milena Ayala, Flyktninghjelpens kommunikasjonsrådgiver i Colombia, ayala@nrc.no, +57 3232746021.
  • Christian Jepsen, regional medierådgiver for Asia og Latin-Amerika jepsen@nrc.no, +254 706 248 391.