– De drepte kattungen vår som en advarsel
Jenifer og familien hadde flyktet fra hjemmet sitt i det sørvestlige Colombia etter å ha mottatt dødstrusler.
– Disse menneskene mener alvor, sier hun.
– De har et ordtak: "en fot utenfor linjen, en kule i hodet, og spillet er over". Jeg måtte få barna mine bort derfra.
Hun forteller at væpnede personer har fulgt etter henne til Ecuador, og at hun fortsatt føler seg utrygg.
– Slutt med det du driver med, eller dø
Jenifer var en lokal leder i Colombia. Fredsavtalen mellom regjeringen og FARC hadde ikke hatt noen effekt i området hennes, og en voldelig væpnet geriljagruppe drev pengeutpressing av folk i lokalsamfunnet. Hun hjalp og støttet naboene når de nektet å betale "krigsskatt", fordi hun mente det var urettferdig at de skulle måtte betale.
I november 2018 mottok hun en dødstrussel fra kommandanten for geriljagruppen: "Slutt med det du driver med, eller dø". Hun dro til de lokale myndighetene for å rapportere om trusselen, men de fortalte at det ikke var noe de kunne gjøre, og at det beste hun kunne gjøre var å reise vekk.
Ombudsmannskontoret i Colombia anslår at 479 lokale ledere har blitt drept siden 2016 og at minst 145.000 mennesker ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine i 2018. Antallet internt fordrevne har fortsatt å øke i år.
Les: To år etter fredsavtalen preges Colombia fremdeles av vold
Noen timer på å pakke og rømme
Etter at de fire væpnede mennene hadde kommet hjem til henne, stappet Jenifer noen klær i to ryggsekker. Med den tre år gamle sønnen på armen, løp hun til den lokale skolen for å hente de to døtrene på syv og ni år. De hoppet ombord på en buss og reiste så langt sør de kunne komme med de pengene hun hadde.
Etter mange timer kom de til grensen mot Ecuador.
– Vi kjøpte kyllingføtter som var den billigste maten vi kunne få tak i på grensen. Er virkelig dette det de spiser i Ecuador, husker jeg at jeg tenkte? Jeg følte meg så langt hjemmefra, forteller hun, mens hun tenker tilbake.
Jenifer visste ikke hva asyl var, men en venn hjemmefra hadde fortalt henne at hun måtte lete etter FNs flyktningkontor. Hun fant kontorene deres i en grenseby nord i Ecuador, og de kunne hjelpe med asylsøknaden hennes. Hun oppdaget også at det var frivillige organisasjoner, som Flyktninghjelpen, som kunne tilby midlertidig bolig og mat.
Men Jenifer visste at hun ikke var den eneste som trengte hjelp. Med så mange mennesker som ankom Ecuador - ikke bare colombianere, men enda flere venezuelanere - bekymret hun seg for at hun og barna ikke ville få hjelp. For mange humanitære organisasjoner som jobber i området kan det være vanskelig å skaffe nok penger til å dekke behovene til alle menneskene som krysser grensen og søker beskyttelse.
Sliter med å finne bolig, jobb og skole
Det var vanskelig for Jenifer å finne en leilighet, spesielt med tre barn.
– Det er så vanskelig i begynnelsen, fordi du ikke vet hvor mye ting skal koste, og alle tar for mye betalt for mat og leie, spesielt når de hører aksenten din, forklarer hun.
Jenifer har også erfart at det er vanskelig å få arbeid, spesielt med et lite barn. Hun solgte frukt på gata noen ganger, men syntes det var veldig vondt å måtte ta sønnen sin med seg.
– Det er ikke noe sted for et barn, sier hun.
Hun gikk flere ganger til den lokale skolen for å registrere døtrene sine, men ble nektet inngang. Personalet sa til henne at hun ikke hadde de riktige dokumentene, og at det ikke var mulig. Det var først da en hjelpearbeider fra Flyktninghjelpen fulgte henne til skolen at hun lyktes med å registrere barna sine.
– Jeg følte at døra ble stengt for oss igjen og igjen. Du må holde kjeft, for du vil ikke gjøre ting verre. Men jeg er takknemlig for hjelpen fra de humanitære organisasjonene. For meg ga arbeidet Flyktninghjelpen gjør et håp om at ting kan endre seg, sier Jenifer.
En truende melding: "vi vet hvor du bor"
Selv om Jenifers situasjon var tøff, begynte hun etter hvert å finne seg til rette. Men forskjellige informanter og kriminelle nettverk opererer mellom Ecuador og Colombia, og etter noen måneder i sitt nye hjem, fant forfølgerne ut hvor hun bodde. En dag mens hun var ute med en venn, besøkte noen huset hennes.
– Da jeg kom hjem etter å ha vært borte noen timer, oppdaget jeg at veggene var full av riper. Jeg syntes det var så rart. Det var før jeg skjønte at de hadde skriblet navnet mitt. Det var røde merker overalt på veggene. De hadde drept den lille kattungen som datteren min hadde reddet. Det var skremmende. Datteren min gråt i flere dager, forteller Jenifer med tårer i øynene.
Jeg vil ikke at noen skal måtte lide på den måten jeg har gjort. Jeg måtte finne styrke som jeg ikke visste at jeg hadde.Jenifer (32)
Flyktninghjelpen hjalp henne med å finne en ny leilighet i et tryggere område, og familien står nå på venteliste for å bli kvoteflyktning i annet land. Denne prosessen kan ta opptil to år, noe som er lenge å vente når hun samtidig er redd for å bli funnet av forfølgerne. Jenifer sier at hun håper inderlig at det skjer. Hun lengter etter å bo et sted der barna hennes kan gå på skole og hvor hun kan jobbe og forsørge familien, og ikke minst sørge for at de er trygge.
– Jeg vil ikke at noen skal måtte lide på den måten jeg har gjort. Jeg måtte finne styrke som jeg ikke visste at jeg hadde, forteller hun.
Colombianere på flukt fra en glemt krise
Flyktninghjelpen har jobbet i Ecuador i mange år, og har sørget for at colombianere som flykter fra væpnet konflikt kan få tilgang til grunnleggende rettigheter, som beskyttelse, utdanning og bolig.
De siste årene har det kommet flere flyktninger og migranter til Ecuador, særlig fordi venezuelanere nå forlater krisen som utvikler seg i hjemlandet deres. Men colombianere fortsetter også å komme, og som Jenifer trenger de sårt beskyttelse og humanitær hjelp. Mens konflikten og volden fortsetter i Colombia, må regjeringen i Ecuador sørge for at mennesker med behov for internasjonal beskyttelse blir beskyttet og får den hjelpen de har behov for.
De siste årene har Flyktninghjelpen gitt hjelp 5.960 colombianere i Ecuador. Det er behov for mer støtte for å sikre at de som flykter fra krisen i Colombia ikke blir glemt.
Les mer om Flyktninghjelpens arbeid i Colombia og Ecuador
* Navnene er endret.