Sudan

Som giver er du med på noe spesielt i Sudan

I Sudan – der 13 millioner mennesker nå trenger hjelp – kan vi gjøre noe helt unikt. Takket være våre faste givere.

De pengene Flyktninghjelpens faste givere bidrar med, er fleksible. Dermed er de ekstra verdifulle for hjelpearbeidet vårt.

Her et eksempel:

– For å få satt opp midlertidige skoler for mennesker som er på flukt i Sudan, må hjelpeorganisasjoner gå gjennom byråkratiske søkeprosesser som kan vare i opptil flere måneder. Men vi kan skaffe en lærerstab og sette opp et skolebygg i en flyktningleir på noen få dager, sier britiske William – «Will» – Carter (34), som leder Flyktninghjelpens arbeid i Sudan.

Les billedteksten Will Carter (til høyre) da han var på oppdrag for Flyktninghjelpen i Afghanistan. Her er han i prat med kollega Rahim Gul Amin. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

I Sudan for andre gang

Sudan går for å være verdens femte største humanitære krise. I år vil minst hver fjerde innbygger i landet ha behov for hjelp. Det er omtrent 13 millioner mennesker, inkludert 2,5 millioner internt fordrevne på grunn av konflikt, i tillegg til en million flyktninger.

Les mer om Sudan

Vi kan skaffe en lærerstab og sette opp et skolebygg i en flyktningleir på noen få dager
Will Carter, Flyktninghjelpen

Fleksible midler fra Flyktninghjelpens private støttespillere har vært med på å finansiere at Flyktninghjelpen på nytt kunne etablere seg i Sudan i 2020.

Les billedteksten Denne etiopiske jenta bor i Um Rakuba flyktningleir i Sudan. At hun får gå på skole i leiren gir henne ikke bare kunnskap, men rutiner og noe som ligner på normalitet i hverdagen. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Dette er andre gang Flyktninghjelpen har arbeidet i landet: I 2009 var Flyktninghjelpen en av 13 humanitære organisasjoner som den daværende diktatoren Omar al-Bashir kastet ut av Sudan. - Vi måtte legge ned vårt arbeid for å hjelpe hundretusener av fordrevne, og vi måtte si opp hundrevis av hjelpearbeidere, har Jan Egeland sagt senere.

Andre hjelpeorganisasjoner ble igjen. Men de har i alle år måttet arbeide innenfor et tungrodd byråkratisk system.

Får tilbake en hverdag

De som har flyktet fra konflikt og brutal vold til Sudan blir overrasket over å se at det plutselig står klasserom der de har slått seg ned i mangel av andre steder å være. For barna som er på flukt og foreldrene deres, betyr en skole ufattelig mye:

– Disse barna kan ha sett det barn ikke skal se: Ekstrem vold, sier Will Carter og fortsetter:

– De kan ha mistet ett eller flere familiemedlemmer. De er blitt tvunget på flukt fra sine hjem og nå sitter de bare der på et fremmed og usikkert sted. Det er gripende å se hvor glade de blir når de kommer inn i en skole. De får tilbake en slags hverdag, et slags liv.

Disse barna kan ha sett det barn ikke skal se: Ekstrem vold
Will Carter, Flyktninghjelpen
Les billedteksten Etiopiske Lethi (30) og datteren hennes Lela (3) er slitne. De kom til leiren sammen med familien sin dagen før. Nå venter de sammen med en stor gruppe nyankomne for å få hjelp. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Rikt land med utfordringer

Flyktninghjelpen kommer til Sudan med nye perspektiver og metoder. Når noen av midlene er fleksible, får vi større handlingskraft. Vi kan også hjelpe de andre hjelpeorganisasjonene til å forbedre sine operasjoner. Det gjør vi ved for eksempel å ta bedre i bruk tilnærminger som støtter lokal økonomi eller som er mer ansvarlige ovenfor menneskene vi alle prøver å hjelpe.

Les billedteksten Mennesker i kø for å få penger slik at de kan kjøpe det mest nødvendige. De har gått over grensen til Sudan. Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, var i leiren rett før jul for å snakke med familiene som har flyktet fra volden i Tigray, Etiopia. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Will Carter, som begynte i Flyktninghjelpen i 2015, kom til Sudan i september i fjor. Han snakker arabisk, noe som kommer godt med i et land der 70 prosent av befolkningen er sudanske arabere.

Les mer om Flyktninghjelpens etablering i Sudan

 

Les billedteksten Nye ankomne venter ved inngangen til flyktningleiren Um Rakuba etter å ha blitt transportert dit fra grenseområdet mellom Sudan og Etiopia. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

I mer enn hundre år, både som koloni og selvstendig land, inkluderte Sudan også Sør-Sudan. Da var Sudan Afrikas største land. Den sørlige delen ble en selvstendig stat i 2011.

– For meg er Sudan et møtepunkt mellom den arabiske verdenen og det store afrikanske kontinentet. Det er mangfoldig, med mange ulike kulturer og rikdommer – men det er også store utfordringer. Som en elendig og inntil nylig sanksjonert økonomi. Og at de forsøker å bevare en skjør fredsprosess, sier Carter.

Les billedteksten Melashu (65) og familien på seks flyktet sammen med noen naboer fra Tigray og over grensen til Sudan. Hun forteller at de så mange døde kropper langs veien. Hun synes det er vondt å tenke på at ingen begraver dem. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

I august 2019 tok en overgangsregjering over for militærrådet som styrte landet siden al-Bashir ble avsatt i april.

Flyktninghjelpen ble ønsket velkommen tilbake til Sudan.

Egeland i Sudan

Landet har over en million flyktninger fra Sør-Sudan, Eritrea, Tsjad, Jemen og Syria. Siden november 2020, har også folk flyktet fra den voldsomme volden i Tigray, Etiopia, til Sudan. 

Før jul i fjor besøkte Jan Egeland etiopiske flyktninger i Sudan:

Se en video fra besøket

Les mer om besøket

Les billedteksten – Jeg er bare en student. Da volden brøt ut løp jeg for livet. Jeg tør ikke dra tilbake til Tigray, sier Younas. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

I Darfur, en region vest i landet som har vært preget av brutal vold og konflikt siden 2003, har volden nylig blomstret opp igjen etter at FN og Den afrikanske unions felles fredsbevarende operasjon (UNAMID) trakk seg ut for noen uker siden. Den 22. januar har 270 mennesker mistet livet, 483 er såret og 110.600 er fordrevet fra sine hjem, ifølge UNHCR.

Jan Egeland sa på Twitter at han frykter de siste hendelsene kan bety en «retur av krigens stygge ansikt i Darfur». Hans appell til verden er at «den internasjonale støtten ikke må falme» og at «humanitær hjelp og beskyttelse igjen bør oppskaleres».

Frihet til å tenke nytt

Hovedkontoret til Flyktninghjelpen ligger i hovedstaden Khartoum. Midt i landet, der den Blå Nilen møter den Hvite Nilen.

– I tillegg har vi nå et kontor ved grensen til Sør-Sudan. Vi kommer til å få kontor ved grensen til Etiopia, og et i Darfur. Foreløpig er vi tolv internasjonalt ansatte og 34 sudanere, men staben skal bli på rundt 100 personer. I 2021 har vi som mål å hjelpe 180.000 mennesker, sier Carter.

Les billedteksten Ashenafis midlertidige hjem i flyktningleiren Um Rakuba. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Han forteller at Flyktninghjelpen naturligvis gir nødhjelp. Men med fleksible midler kan vi være strategiske og fokusere på mer forsømte områder i tillegg.

Vi har kunnet begynne prosesser for å utforske muligheter som skal gi folk som har vendt hjem, etter å ha vært på flukt i over ti år, juridisk hjelp når det gjelder landrettigheter og eiendom. Vi har investert i ny teknologi og utstyr for å lettere komme i kontakt med folk og overføre midler til dem. Slik kan de selv skaffe seg det de trenger og samtidig støtter vi den lokale økonomien.

Han sier:

– Vi er takknemlige overfor alle dem som har støttet oss. Uten de fleksible midlene fra de private giverne ville vi ikke ha vært der vi er nå. Nå kan vi agere raskt. Nå kan vi gi mennesker som bor i et komplekst land, virkelig god hjelp.

Støtt vårt arbeid