- Skolesekken min er kul og jeg er glad for at jeg valgte nettopp den sekken. Alternativet var en sekk med dinosaurer, men jeg er ikke så veldig glad i dinosaurer», sier Jeppe. Han er én av vel 60.000 norske seksåringer som skal begynne i første klasse denne høsten.
Jeppe gleder seg stort. Han er full av håp, og han har fremtidsdrømmer. Stolte foreldrene har utstyrt han med nye klær, pennal og skolesekk. De er opptatt av at Jeppe og skolekameratene hans skal ha trygg skolevei, gode lærere og at Jeppe får en solid utdannelse.
- Det er viktig å minne om at det finnes 63 millioner andre barn, med de samme drømmene. De skal ikke begynne på skolen denne høsten, fordi de er på flukt, fordi skolen deres er bombet eller de må arbeide for å forsørge familien, sier utdanningsrådgiver Silje Sjøvaag Skeie i Flyktninghjelpen.
63 millioner skoletapere
Et av FNs tusenårsmål fra 2000 var å sikre alle barn grunnskoleutdanning. Mye er oppnådd. Antallet barn uten utdanning er halvert, og i dag går ni av ti barn på skolen. Den positive trenden er imidlertid stoppet opp, og vi ser at et økende antall barn i og fra land rammet av krig og konflikt nektes skolegang.
Ferske tall fra UNESCO viser at 63 millioner barn og unge mellom 6 og 17 år fra land rammet av krig og konflikt nektes utdanning. Samtidig brukes det stadig mindre penger for å få disse barna tilbake på skolebenken. Den humanitære innsatsen som er øremerket utdanning i konfliktområder er redusert de siste årene, og utgjør nå under to prosent av verdens samlede humanitære budsjett.
Jo lenger barna er ute av skolen, jo mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake på skolebenken.SILJE SJØVAAG SKEIE, utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen
Tapt generasjon
- Om vi snur ryggen til disse barna kan konsekvensene bli katastrofale. Flere barn risikerer å bli rekruttert som barnesoldater, bli utsatt for seksuell vold, ende opp som barnearbeidere eller barnebruder. Ikke minst frarøver vi barna håpet om en bedre fremtid.
Hun mener at vi ikke har råd til å fortsette å forsømme denne generasjonen og samtidig forvente at den skal bidra til å gjenoppbygge sine krigsherjede land, sikre økonomisk og sosial trygghet og skape stabile og fredelige samfunn.
- Jo lenger barna er ute av skolen, jo mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake på skolebenken, understreker hun.
I Syrias naboland er nærmere én million syriske flyktningbarn uten skoletilbud. Inne i det krigsherjede Syria er hver femte skole ødelagt, og om lag to millioner barn står uten skoletilbud. Dette er nedslående tall, og situasjonen blir enda mer dramatisk når vi vet at antallet syriske barn uten skoletilbud øker dag for dag.
- Jeg var i Hellas nylig og snakket med syriske foreldre som hadde tatt den farefulle veien til Europa. De er svært glade for å være i trygghet, men det er slående hvor opptatt de er av at barna må få begynne på skolen igjen, så snart som mulig. For øyeblikket er det ingen reelle utdanningstilbud til flyktningbarn i leirene i Hellas. Vi vet at skolegang er høyt prioritert for mennesker på flukt, fordi det gir beskyttelse og håp om en bedre fremtid, sier Skeie.
Vi vet at skolegang er høyt prioritert for mennesker på flukt, fordi det gir beskyttelse og håp om en bedre fremtid.SILJE SJØVAAG SKEIE, utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen
Håp om endring
Under Oslo Summit on Education for Developement i juli i fjor møttes verdens ledere i Oslo, med den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown i spissen, og lovet å snu den negative trenden. Halvannen måned tidligere hadde delegater fra en rekke land vært i Oslo og undertegnet erklæringen for trygge skoler, Safe Schools Declaration.
Den norske regjeringen, med Erna Solberg i spissen, har prioritert arbeidet med å snu den negative trenden, og nå kommer resultatene.
Under Verdens humanitære toppmøte i Istanbul i mai kom gjennombruddet, da fondet «Utdanning kan ikke vente» ble lansert. Målet er å skaffe 32 milliarder kroner de neste fem årene, for å kunne gi et skoletilbud til nærmere 14 millioner barn som har flyktet fra eller i krigs- og kriserammede land.
- Nå er det avgjørende at fondet tilføres nye midler og at givere som ikke vanligvis støtter utdanning i kriser bidrar. Vi er også opptatt av at fondet frigjør midler raskt, slik at skoletilbud kan igangsettes så snart som mulig, når en krise oppstår. Vi har ingen tid å miste, understreker Skeie.
Slutt på festtalene
Skeie mener at det nye fondet er et steg i riktig retning, men det blir viktig at fondet viser sin tilleggsverdi.
Norge har vist politisk lederskap og har vært blant de beste i klassen til å følge opp sine forpliktelser. Regjerningen fortjener ros for innsatsen de har gjort for å sette utdanning i kriser på den humanitære agendaen, mener Skeie.
Hun viser til at mange andre land lover mer enn de kan holde. Under giverkonferansen for Syria, som Norge var med på å arrangere i London i februar i år, lovet deltakerlandene 12 milliarder kroner til en gigantsatsning på skolegang for syriske barn. Så langt har mindre enn en tredel kommet inn.
- Det er sannsynlig at en større del av beløpet vil komme inn på slutten av året, men da kan vi først bruke pengene neste år. I både Syria og Syrias naboland er skolestart like om hjørnet. Det betyr at millioner av syriske barn mister nok et skoleår, understreker hun.
