Les billedteksten Bildet er tatt i Somali-regionen i Etiopia i 2016 hvor tørke tar livet av befolkningens husdyr. Foto: Tuva Raanes Bogsnes/Flyktninghjelpen

Når blir sult en katastrofe?

Ingvild Larsen Vetrhus, Tiril Skarstein og Thale Jenssen|Publisert 15. feb 2017
Flere klare kriterier skal møtes før sult blir til en sultkatastrofe. Når ordet tas i bruk, har sulten allerede krevd liv.

Sultkatastrofe er et helt klart definert uttrykk. Når Flyktninghjelpen og andre organisasjoner advarer mot sultkatastrofe, har matmangelen allerede krevd sine første ofre.

Flyktninghjelpen og andre humanitære aktører bruker Integrated Food Security Phase Classification’s (IPC) fem steg som ett av verktøyene for å måle tilgangen til mat i et område.

Sultkatastrofen inntreffer når matmangelen når nivå 5. Da er flere av disse kriteriene møtt innenfor et bestemt område:

  • Over 20 prosent av husstandene har akutt mangel eller ingen tilgang på mat og sliter med å klare seg selv.
  • Over 30 prosent av befolkningen lider av akutt underernæring.
  • Dødeligheten er høyere enn 2 dødsfall per 10.000 innbygger per dag.
  • Dødeligheten for barn under fem år er høyere enn 4 dødsfall per 10.000 per dag.
  • 40 prosent av befolkningen er underernært.

Målinger

Men hvordan kan dette forhindres? Et viktig grep er å holde oversikt over hvordan sulten og matvaresituasjonen utvikler seg.

Flyktninghjelpens matsikkerhetssekspert, Thomas Ølholm mener målinger av faren for sultkatastrofe kan sammenlignes med meteorologenes beregning av været.

– En meteorolog kan estimere været for den neste måneden og se om en storm er på vei. Men jo nærmere stormen kommer, jo bedre forstår man alvoret av denne, forklarer Ølholm, og legger til at jo tidligere man handler, jo bedre og mer effektiv vil hjelpen være til å minimere effekten av stormen.

– Stiger risikoen til nivå fem, står du midt i stormen, ifølge Ølholm.

Stiger risikoen til nivå fem, står du midt i stormen.
Thomas Ølholm, Flyktninghjelpens matsikkerhetsekspert

5 nivåer

Ved hjelp av målingene avgjøres det hvor langt et område er på vei mot en sultkatastrofe. Det er her de fem nivåene kommer inn:

På nivå 1 har mer enn fire av fem husholdninger elementær tilgang på mat.

På nivå 2 begynner tilgangen på mat å bli moderat. Minst én av fem familier har minimal tilgang på mat og har ikke råd til å bruke ressurser på noen andre ting enn mat. Hjelpearbeidet dreier seg om å sette i gang tiltak for å redusere risikoen for matmangel, som å bidra til å styrke befolkningens levebrød, ta tak i strukturelle svakheter som minker tilgangen på mat, lage en beredskapsplan og drive talsmannsarbeid for å øke oppmerksomheten rundt situasjonen.

På nivå 3 har det oppstått en akutt krise. Minst én av fem familier opplever akutt underernæring eller får så vidt i seg nok næring. I tillegg til å beskytte sårbare grupper og sørge for umiddelbar mattilgang, går hjelpearbeidet ut på å hindre at krisen utvikler seg. Underfinansiering av hjelpearbeidet, mangel på adgang til de rammede og dårlig politisk ledelse kan hindre dette arbeidet, og det er sannsynlig at krisen går inn i fase fire. Herfra kan krisen raskt utvikle seg i negativ retning, men på nivå tre er det fortsatt mulig å unngå en sultkatastrofe.

På nivå 4 har det oppstått en humanitær krise og dødstallene stiger. Minst én av fem familier opplever akutt underernæring eller vil mangle tilgang på mat på kort sikt. På dette stadiet har befolkningen ofte ikke lenger ressurser eller energi til å flytte seg til steder med tilgang til mat, og humanitære organisasjoner jobber for å redde liv og befolkningens levebrød.

På nivå 5 inntreffer sultkatastrofen. Deler av befolkningen opplever organsvikt og immunforsvaret blir så svekket at det fører til sykdom og mulig død. Her må man bruke alle midler for å sikre at maten kommer frem til den rammede befolkningen, i tillegg til å jobbe for å redde liv og hindre at befolkningens levebrød kollapser.

Avhengig av informasjon

Ølholm forklarer at man for å kunne erklære sultkatastrofe, må ha adgang til den nødvendige informasjonen om situasjonen i området. Dersom denne informasjonen ikke er tilgjengelig, viser man til at det er stor sannsynlighet for at en sultkatastrofe er under utvikling.

I begynnelsen av 2017 var Borno i Nigeria et eksempel på nettopp dette:

– Her har humanitære aktører ikke hatt adgang til området på grunn av konflikten med Boko Haram, men vi har likevel kunnet danne oss et bilde om at situasjonen er svært alvorlig ut ifra det lille vi har av informasjon, forteller Ølholm.

Flyktninghjelpen jobber med mennesker som drives på flukt fra krig og konflikt, og opplever ofte at konflikter påvirker tilgangen til mat.

– I land hvor store deler av befolkningen er underernærte, kan krig og konflikt på kort tid lede til sultkatastrofe, spesielt i land som også er utsatt for tørke, forklarer Ølholm.

Fakta: Måleverktøy for mattilgang

Flyktninghjelpen og andre humanitære aktører bruker verktøyet Integrated Food Security Phase Classification (IPC) for å måle tilgangen til mat i et område. IPC brukes til å analysere årsaker til og utvikling av situasjonen, og hvilke tiltak som bør settes i gang hvis det er stor sannsynlighet for at situasjonen forverres.

For å få svar på hvor akutt situasjonen er, hvem som er rammet, hvor de befinner seg og hva omfanget av intervensjonen bør være, bruker humanitære aktører IPC til å få svar på følgende spørsmål:

1. Hvor alvorlig er situasjonen?
2. Hvor befinner den rammede delen av befolkningen seg?
3. Hvem er den rammede delen av befolkningen?
4. Hvor mange mennesker er rammet?
5. Hvorfor er deler av befolkningen rammet?
6. Når vil den rammede delen av befolkningen mangle tilgang på mat?