55 millioner mennesker, av dem 20 millioner barn, var fordrevet i hjemlandet sitt ved inngangen til 2021 ifølge en ny rapport fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC).
– Det er de verste tallene på et tiår, sier Jan Egeland, generalsekretær for Flyktninghjelpen. – Vi har mislyktes i å beskytte verdens mest sårbare mennesker fra både krig og katastrofer.
Klimaendringer en økende faktor
Over 30 millioner mennesker måtte i 2020 flykte på grunn av katastrofer, en økning på over fem millioner fra 2019, og det høyeste nivået siden 2012. 98 prosent av de som måtte flykte på grunn av vær og klima, måtte forlate hjemmene sine grunnet stormer og flom.
En av regionene som ble hardt rammet var Sør- og Mellom- Amerika. Orkansesongen var den mest aktive som noensinne er registrert, med tretti navngitte stormer, og tvang millioner til å forlate hjemmene sine. I november forårsaket de tropiske stormene Eta og Iota flom og kaos i tolv land i Mellom-Amerika og Karibien, og bare i Honduras ble nesten fire millioner mennesker berørt.
I tillegg har intense syklonsesonger i Sør- og Øst-Asia og Stillehavet, og forlenget regntid i Midtøsten og Afrika sør for Sahara, sendt millioner av mennesker på flukt. Syklonen Amphan sørget alene for at fem millioner mennesker måtte forlate hjemmene sine i Bangladesh, Bhutan, India og Myanmar.
Mange mennesker ble også drevet på flukt flere ganger grunnet en blanding av konflikt og katastrofer. I Jemen ble mennesker som allerede var tvunget på flukt fra krigen fordrevet fra sine midlertidige hjem på grunn av flom. Disse menneskene står igjen som enda mer sårbare og med enda større behov for hjelp.
Langvarige konflikter og økt vold
Ved utgangen av 2020 var 48 millioner mennesker fordrevet fra hjemmene sine på grunn av konflikt og vold, en økning på over to millioner fra året før. Det er det høyeste antallet som noensinne er registrert. De fleste befant seg i Syria (6,6 millioner), Den demokratiske republikken Kongo (5,3 millioner), og Colombia (4,9 millioner). Disse tre landene sto sammen for over en tredjedel av verdens totale antall mennesker som er på flukt i eget land.
På fjerdeplass kom Jemen med 3,6 millioner, etterfulgt av Afghanistan på femteplass, der 3,5 millioner er på flukt innad i landet.
Økt vold og utvidelse av væpnede gruppers aktiviteter, blant annet i Etiopia, Mosambik og Burkina Faso, førte i tillegg til noen av verdens raskest voksende fluktkriser.
Hva må gjøres fremover?
Årsakene til at mennesker er tvunget til å flykte fra hjemmene sine er mange og sammensatte, og inkluderer både klimarelaterte faktorer, langvarige konflikter samt politisk ustabilitet.
I tillegg førte Covid-19 pandemien i 2020 til at fattigdommen steg og mange opplevde å ikke ha nok mat eller tilgang til helsetjenester. Arbeidet for å støtte mennesker som er på flukt ble hindret av tiltakene som ble satt inn mot viruset, og pandemien vil også i tiden fremover fortsette å ha følger for den humanitære innsatsen.
– I en verden som er mer skjør som følge av koronapandemien, vil vedvarende politisk vilje og investeringer i løsninger på lokalt og nasjonalt plan være viktigere enn noensinne, sier IDMCs direktør, Alexandra Bilak.
