Les billedteksten Foto: Flyktninghjelpen

Fremskrittene innen utdanning i Afghanistan står i fare

Flyktninghjelpen|Publisert 11. jul 2018
Et økende antall angrep på skoler og manglende investering i utdanning setter afghanske barns fremtid på spill, advarer Flyktninghjelpen.

- Krigen i Afghanistan har alvorlige konsekvenser for en hel generasjon barn. Angrep på skoler og studenter, manglende klasserom og lærere, fattigdom, barnearbeid og traumer blant barn setter framskrittene som er gjort i Afghanistan på spill og truer landets fremtid, sier Will Carter, programsjef for Flyktninghjelpen i Afghanistan.

NATO-land har trukket fram forbedringer i utdanningssektoren som et av resultatene av intervensjonen. I forkant av ukens NATO-toppmøte ber Flyktninghjelpen om at land som har vært involvert i krigen nå øker støtten til utdanning, inkludert psykososial støtte, for barn på flukt. Så lang har det internasjonale samfunnet bare bidratt med 12,5 prosent av pengene som trengs til utdanning i kriserammede områder av landet i år.

- NATO-land har brukt milliarder på krigen i Afghanistan. Det er derfor helt umulig å forstå at de samme landene ikke vil bidra med de pengene som trengs for å hjelpe barn som er rammet av krigen, spesielt når vi vet hvor viktig denne investeringen er for den langsiktige stabiliteten i landet, sier Carter.

- Ethvert land som virkelig bryr seg om Afghanistans fremtid burde så snart som mulig øke støtten til afghanske barn, legger han til.

Total står 2,6 millioner afghanske barn uten skolegang, ifølge UNICEF. Fattigdom, barnearbeid og manglende kapasitet på offentlige skoler frarøver mange barn retten til utdanning. Barn på flukt er spesielt sårbare. Uten umiddelbar handling, vil det være umulig for Afghanistan å oppnå bærekraftmålet om utdanning til alle innen 2030.

Sikkerhetssituasjonen er forverret i mange deler av landet og et økende antall angrep på skoler og studenter truer framtidsutsikten til barna i Afghanistan. 1. juli 2018 ble en skole i Khogyani-distriktet i Nangarhar angrepet. Tre ansatte ble drept og skolebygningen ødelagt. Dette angrepet fulgte en kraftig økning i antallet angrep på studenter, lærere og utdanningsbygg i provinsen i juni.

- Mange afghanske gutter og jenter har opplevd eller opplever vold som barn aldri burde oppleve. De trenger støtte for å kunne håndtere frykt og traumer, og de må beskyttes fra angrep både på skoleveien og på skolen, sier Carter.

Barnas psykososiale helse påvirkes av gjentatte opplevelser av frykt, vold og konflikt. 55 prosent av deltagerne i en studie gjennomført av Flyktninghjelpen sier at psykososiale vansker er den største utfordringen for afghanske barn på flukt. Mareritt, flashbacks, fysisk smerte, kvalme, besvimelser, konsentrasjonsvansker, sosiale vansker og sterk følelsesmessig respons som gråt eller sinne er vanlig, ifølge studien, som mer enn tusen fordrevne barn, foreldre og lærere i Afghanistan deltok i.

Fakta:
  • Afghanistan har signert Oslo-erklæringen for trygge skoler, Safe School Declaration.
  • Afghanistan og Nigeria er de landene i verden som oftest har opplevd målrettede og dødelige angrep på studenter og lærere, ifølge rapporten Education under Attack 2018.
  • 2,6 millioner afghanske barn har ikke tilgang til grunnskole, ifølge UNICEF.
  • Uten umiddelbar handling, vil det være umulig for Afghanistan å oppnå bærekraftsmålene om å sørge for at alle gutter og jenter kan fullføre grunnskolen innen 2030.
  • I tillegg til fordrivelse og angrep på skoler, påvirker langvarige problemer som fattigdom, manglende kapasitet på offentlige skoler, korrupsjon og sosiokulturell diskriminering av kvinner og jenter muligheten afghanske barn har til å gå på skolen.
  • Familier på flukt er i større grad enn før avhengig av at barna jobber for å kunne forsørge familien, ifølge en ny studie gjennomført av Flyktninghjelpen. Mens 11 prosent av barna som deltok i studien, jobbet før de ble fordrevet, jobbet 36 prosent etter at familien ble drevet på flukt. Barnearbeid fører til lavere deltagelse og gjennomføring av grunnskole.
  • Den samme studien viser at afghanske barn på flukt opplever eller er redde for å oppleve vold og angrep på skolen eller skoleveien. 12 prosent av barna som ble spurt hadde opplevd angrep på skoleveien, og 15 prosent hadde opplevd skyting i nærheten av skolen. 36 prosent av barna var redde for å bli kidnappet eller angrepet på vei til skolen.
NATO-toppmøtet 11. og 12. juli:
Om Flyktninghjelpen i Afghanistan:
  • I fjor hjalp Flyktninghjelpen over 100.000 mennesker i Afghanistan med utdanning.
  • Flyktninghjelpen har startet opp et «bedre læring»-program i Nangarhar-provinsen, der psykososial støtte inkluderes i undervisningen. Flyktninghjelpen jobber for å gjennomføre programmet også for barn i provinsene Faryab, Kunduz og Uruzgan. Programmet er opprinnelig utviklet i samarbeid med Universitetet i Tromsø og først gjennomført i Uganda og på Gazastripen.