NRC's Becky Bakr Abdulla

Photo credit: Ingrid Prestetun
– Barna fra Mosul er utrolig sterke – de har overlevd krig! Den styrken får vi ikke lov til å ignorere, vi er nødt til å investere i barna, og vi er nødt til å gi dem de verktøyene de trenger for å bygge videre på den styrken, sier Flyktninghjelpens Becky Bakr Abdulla. Foto: Ingrid Prestetun/ Flyktninghjelpen

Slik hjelper Flyktninghjelpen barn med krigstraumer

Thale S. Jenssen|Publisert 15. mai 2018|Oppdatert 28. mai 2018
På jobb for Flyktninghjelpen har norskfødte Becky Bakr Abdulla møtt barn på flukt fra IS og bomber i Irak. Nå får barna hjelp til å bearbeide alt det vonde de har opplevd.

– Krigens natur er så brutal. Vi hørte grusomme historier fra menneskene som flyktet fra Mosul, forteller Becky, som jobber som medierådgiver i Flyktninghjelpen.

Hun jobbet i foreldrenes hjemland Irak i 2014 da Den islamske staten (IS) tok kontroll over Mosul, Iraks nest største by. Hun var der også da byen ble tatt tilbake av irakiske styrker to år senere. På kun noen måneder ble store deler av Mosul bombet sønder og sammen.

– Jeg har sett dronebilder av byen i etterkant, og det er nesten umulig å fatte: En by dobbelt så stor som Oslo som er fullstendig jevnet med jorden.

Vi er de første de møter

Flyktninghjelpen er en av de store hjelpeorganisasjonene i Irak.

– Vi har en unik tilgang til mange av de områdene hvor familier som nylig har blitt drevet på flukt kommer, forteller Becky. – Derfor var vi noen av de første innbyggerne i Mosul møtte da de flyktet fra hjembyen.

Blant dem som kom, husker hun, var barn med skuddskader og barn som hadde mistet kroppsdeler. Mange hun snakket med hadde mistet nære familiemedlemmer. De fleste kjente noen som hadde dødd som følge av kamphandlingene. 

Flyktninghjelpen ga dem mat, vann, såpe, husly, rettshjelp og utdanning. Selv om mange nå har returnert til hjembyen, lever fremdeles over 170.000 irakere fra Mosul på flukt, og Flyktninghjelpen drifter flere av leirene de bor i.

Photo: NRC/Karl Schembri September 2015
Becky jobbet i Irak i 2014 da Den islamske staten (IS) tok kontroll over Mosul. Hun var der også da byen ble tatt tilbake av irakiske styrker to år senere. På kun noen måneder ble store deler av Mosul bombet sønder og sammen. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen


Hjelper barn med krigstraumer

I disse leirene driver Flyktninghjelpen utdanningsprogrammet Bedre læring, som er utviklet i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Gjennom programmet får traumatiserte barn og unge hjelp til å bearbeide de vonde opplevelsene.

– Vi kurser voksne som bor i leirene og lærer dem hvordan de skal hjelpe barn med krigstraumer. Noen av dem er lærere og vant med å jobbe med barn og unge.

De aller fleste barna som flyktet fra Mosul, var traumatiserte. De hadde vært vitne til helt forferdelige ting. Noen av møtene har brent seg fast i Beckys minne.

– Jeg har møtt barn som har mistet begge foreldrene sine og som selv er skadet. Barn som har risikert livene sine ved å flykte. Kampene som foregikk mellom irakiske styrker og IS var såpass kraftige at mennesker døde på vei ut av byen.

Barna hadde mareritt, noen forandret adferd, noen var innesluttet, andre nesten hysteriske, ifølge foreldrene. Noen av barna snakket veldig mye og veldig fort.

Det er disse barna som skal bygge opp Irak igjen. Med nok støtte kan de klare seg, de er så utrolig ressurssterke. De har overlevd krig, død og flukt. De kan klare hva som helst dersom de får muligheten.
Becky Bakr Abdulla, Flyktninghjelpen

Lærer å puste riktig og strekke ut kroppen

En av dem var åtte år gamle Azer. Becky husker ham som et veldig ivrig barn.

– Han kom ofte opp til meg og ville snakke om alt mulig. Og han troppet opp på skolen i leiren lenge før timen startet.

Da Becky fikk høre historien hans, ga noe av oppførelsen hans mening. Azer hadde mistet både moren og faren sin i krigen. Faren ble drept av IS, og moren døde i et bombeangrep fire måneder før Becky møtte Azer første gang. Han hadde selv blitt truffet av bombeangrepet og hadde tydelige skader på høyre ben, som bestemoren hans pleiet.

– For mange barn er det vanskelig å sette ord på det de har vært gjennom, kanskje har de aldri snakket om det, eller de har foreldre som selv er traumatiserte. Med Bedre læring-programmet får barna deltatt i aktiviteter som musikk, dans, sang og tegning – verktøy som de kan bruke til å utrykke seg. I tillegg får de undervisning i skolefag som matte, arabisk og engelsk.

Barna lærer pusteøvelser, å strekke ut kroppen og andre øvelser som skal hjelpe dem å konsentrere seg bedre på skolen.

– Når man har gått igjennom så mye, er det vanskelig å sette seg ned og skulle lære alfabetet. Med Bedre-læring lærer de å konsentrere seg igjen. Det tror jeg er avgjørende for mange av de barna som jeg har møtt.

Najma Zarzor Hassan (born 1954) and Fathi Jasim Mohammad (born 1946) with four of their grand children. The three boys are brothers, the girl is the daughter of another son. 
Azer (8) (yellow sweater, sitting with his grandmother)  is Ahmed’s cousin. Azer is one out of many Iraqi children who has suffered tragic losses. For two years from 2014 - 2016, IS controlled the place the family comes from.  
“ISIS blew up my school, I want a new one”, the little boy says. It is in November 2016 and the 8-year-old is living with his grandparents in Debaga camp 2. The grandparents are also taking care of Azer’s two brothers Nehro (5) and Fathi (10) (also in the picture). The boys’ father was killed by ISIS, accused of collaboration with the Iraqi military. Their mother was killed in a bomb blast four months ago, when military forces attacked the village in order to free it from ISIS. Azer was injured in the same bomb explosion that killed his mother. 
His grandmother carefully changes the bandage on his right leg. “He got treatment here in the camp yesterday. He still has several fragments from the blast in his leg and three in his head”, she says, pointing at the blast injuries.  “Look, here. Here. Here. They are so many of them.” 
“My other son crossed a minefield close to the village. He lost his eyes. The area around the village is full of booby traps”, says grandfather Fathi. 

Fathi describes how ISIS killed innocent people with horrible brutality, and says that when the Iraqi army withdraw and ISIS took control, it got worse. “They started to be very hard with us. They would even kill kids like this little ones.“ 
“They, ISIS, are deprived from any kind of human feelings and standards. A life has no value at all. I am 70 years old and even in my generation we have never seen this evil. They have no human principles, no religion. And they come from all countries“, he says.  
“A smoker could not smoke a cigarette, men had to grow a beard. Pants had to be long, reach to your legs. All breaches on the rules were punished. The provided each family with only 5 kilo of flour, that is nothing. 

“Since we came here, it was better. After the airplanes came to liberate us. The Army advanced. Our areas being liberated. There was some losses, but it is better than being under ISIS control.” 

“At the moment there is no future for my grandchildren. As long as me and their grandmother we will take care of them. My son who was killed was educated and graduated, he worked with us at our farm. We were farmers. Now we have nothing and we are doing nothing“, says Fathi Text / photo by Hanne Eide Andersen/NRC
Azer (8) hadde mistet både moren og faren sin i krigen. Faren ble drept av IS, og moren døde i et bombeangrep. Azer ble selv truffet av bombeangrepet og fikk tydelige skader på høyre ben, som bestemoren hans pleiet. Foto: Hanne Eide Andersen/Flyktninghjelpen


– Barna er ikke ødelagt

Becky har tidligere jobbet i barnehage i Norge, og husker gleden og energien barna ga henne på jobb.

–  Barna i Irak er ikke annerledes enn de barna jeg jobbet med her hjemme. De har de samme følelsene og tankene, den samme gleden. Forskjellen er at de har opplevd grusomhetene krigen, døden og det å bli drevet på flukt fører med seg.

På tross av dette, fortsetter de å være som unger flest. De ler, gråter, smiler og leker – de er ikke ødelagt av krigens brutalitet.  

– Disse barna er utrolig sterke – de har overlevd krig! Den styrken får ikke vi lov til å ignorere, vi er nødt til å investere i disse barna, og vi er nødt til å gi dem de verktøyene de trenger for å bygge videre på den styrken.

Ifølge Becky, er det nettopp det Flyktninghjelpens Bedre læring-program klarer, ved hjelp av pedagogiske teorier og modeller. 

–  Det er disse barna som skal bygge opp Irak igjen. Med nok støtte kan de klare seg, de er så utrolig ressurssterke. De har overlevd krig, død og flukt. De kan klare hva som helst dersom de får muligheten.