Når også lærerne må flykte

Millioner nektes utdanning

Tall fra UNESCO viser at 63 millioner barn og unge fra land rammet av krig og konflikt nektes utdanning. Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) er ett av landene som er hardest rammet. Nesten 7,4 millioner barn i alderen 5 til 17 er droppet ut eller fikk aldri muligheten til å begynne på skolen. Mange bor på landsbygda i områder som er herjet av angrep fra væpnede grupper.

5. oktober er FNs internasjonale lærerdag og Flyktninghjelpen ønsker å fokusere på den vanskelige hverdagen til barna i disse områdene.

-  Samtidig ønsker vi å synliggjøre og hedre de mange tusen lærerne som hver dag stiller opp for at også barn i land rammet av krig og konflikt skal få skolegang, sier Annelies Ollieuz, som leder Flyktninghjelpens utdanningsarbeid.

Flyktninghjelpen har så langt lært opp over 100 lærere i psykososialt arbeid og rehabilitert fire skoler i Kirikiri.

Bygger opp lærere

Ollieuz forteller at også mange lærere drives på flukt, og at det ofte er vanskelig å finne kvalifiserte lærere.

— Det er ikke alltid like lett. I en krigs- og konfliktsone er det mange som flykter mens andre blir igjen. De som flykter er ofte de med mest ressurser, og blant dem er det mange lærere. Når vi går inn i et område for å få barna tilbake på skolen, opplever vi svært ofte at det er få eller ingen lærere tilbake. Der vi ikke har nok kvalifiserte lærere, trener vi opp ufaglærte som kan og ønsker å jobbe som lærere, sier Ollieuz, og viser til Kabuo, som ett eksempel.  

Fem kilometer til fots

Syvbarnsmoren Kabuo står opp ved soloppgang for å lage frokost til familien. Deretter går hun til fots de fem kilometerne til Mutwambi Primary School, hvor hun jobber som lærer.
 
Kabuo kjenner flere barn som sliter med traumer. Flyktninghjelpen har gitt henne opplæring i psykososial støtte slik at hun er bedre rustet til å jobbe med utdanning i en krisesituasjon.
 
- På den måten sikrer vi også at elevene får en tryggere skolehverdag.
 
Hun prater lidenskapelig om læreryrket. — Jeg er veldig glad i å undervise barn. De er Kongos fremtid, sier hun. — Da jeg var barn, drømte jeg om å bli lærer. Nå er drømmen min gått i oppfyllelse. Jeg har vært lærer i syv år og jeg elsker å undervise.

Må ta ekstrajobb

Det er nå litt over ett år siden familien måtte flykte. De voldelige kampene tvang nesten 37.000 menn, kvinner og barn til å søke tilflukt i andre landsbyer. Kabuo og barna livnærte seg i en periode ved å vaske andres klær i bytte mot mat.
 
I dag er de fleste vendt hjem, men mange mangler mat, rent vann og helsetjenester. Selv med lærerjobben sliter Kabuo med å brødfø familien. En lærer i Kirikiri tjener omtrent 50.000 kongolesiske franc i måneden, noe som tilsvarer om lag 250 kroner. For å kunne tjene nok til livets opphold driver Kabuo en liten butikk hvor hun selger maisjuice.

Skolen blir en taper

- Før i tiden, husker hun, var lærerne en høyt respektert yrkesgruppe i landet, og ble sett på som viktige forbilder for barn og unge. De hadde god lønn, sosiale goder, helsetjenester og bolig. Men krig og konflikt har ødelagt landets økonomi, som har ført til at lærerne har gått kraftig ned i lønn.

Siden 2010 har politikere i landet fremmet et lovforslag om gratis utdanning for alle grunnskolebarn. Men til tross for myndighetenes godvilje, er sektoren kraftig underfinansiert. Uten skolegang og nye jobber risikerer vi at mange desperate barn og unge slutter seg til væpnede grupper for å overleve.

Foreldre betaler lærerlønninger

Ikke alle foreldre har råd til å betale skolepenger som skal dekke noe av lærerlønnen. Kongolesiske lærere ønsker at regjeringen skal dekke hele lønnen, slik at flere familier har råd til å sende barna sine på skolen. De krever også at regjeringen dekker helseutgifter og skaffer dem bolig, slik at de kan fortsette å undervise til tross for volden som herjer i landet.
 
— Krigen har ført til at mange barn må slutte på skolen. De som ønsker å vende tilbake til skolebenken har ofte ikke råd til skolepenger, mens andre frykter for sikkerheten, forklarer Kabuo.

Må tenke langsiktig

I Flyktninghjelpen har utdanning og satsing på lærere alltid vært en av hovedaktivitetene.

– Vi trekker skole og utdanning inn i hjelpearbeidet fra første stund, sier Ollieuz.

Flyktninghjelpen opererer for tiden i 30 land og har totalt rundt 14.000 ansatte. Flere tusen av dem jobber med utdanning. Det er umulig for Ollieuz å vite eksakt hvor mange hun til enhver tid er leder for.

 Flyktninghjelpen tenker langsiktig i sitt hjelpearbeid. Det gjelder også satsingen på opplæring av lærere.

— Vi samarbeider tett med utdanningsmyndighetene i de ulike landene. Målet er at de lærerne som vi har trent opp og brukt gjennom flere år, får mulighet til fast jobb når det skal ansettes lærere i det offentlige systemet.

I 2017 kurset Flyktninghjelpen mer enn 25.000 lærere og ufaglærte i 21 land, slik at de blir bedre i stand til å ta hånd om barn i områder rammet av krig og krise.

Katastrofale konsekvenser

Ollieuz frykter konsekvensene om vi unnlater å hjelpe.

- Om vi snur ryggen til disse barna, kan konsekvensene bli katastrofale. Flere barn risikerer å bli rekruttert som barnesoldater, bli utsatt for seksuell vold, ende opp som barnearbeidere eller barnebruder. Ikke minst frarøver vi barna håpet om en bedre fremtid. Vi har ikke råd til å fortsette å forsømme denne generasjonen og samtidig forvente at den skal bidra til å gjenoppbygge sine krigsherjede land, sikre økonomisk og sosial trygghet og skape stabile og fredelige samfunn. Jo lenger barna er ute av skolen, jo mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake på skolebenken, avslutter hun.

Les mer om Flyktninghjelpens arbeid i DR Kongo her.

Les også at DR Kongo topper Flyktninghjelpens liste over verdens ti mest neglisjerte fluktkriser i 2018.

Les mer om DR Kongos dramatiske historie her.

Støtt vårt arbeid for barn på flukt!