Første juli angrep væpnede menn skolen Malikyar Hotak i den østlige provinsen Nangarhar i Afghanistan. De skar strupen over på tre ansatte og satte fyr på skolebygningen. IS hadde lenge truet med å angripe skolen som de omtalte som en del av «USAs plan».
Rektor Atiqullah Hamdard er bekymret for sikkerheten til de 1.600 elevene, men vil ikke at angrepet skal føre til at skolen blir stengt. – Elevene våre er modige, og ønsker å fortsette undervisningen, sier han.
Den internasjonale paraplyorganisasjonen GCPEA, som arbeider for å beskytte skoler, elever og lærere mot angrep har i sin siste rapport: «Utdanning under angrep 2018» plassert Afghanistan på listen over de 28 verste landene, hvor det er dokumentert minst 20 angrep på utdanning de siste fem årene.
Tusen skoler rammet
Angrepene omfatter direkte angrep mot skolebygninger, angrep mot elever og lærere, militær bruk av skolebygninger, militær rekruttering på skolen eller skoleveien og seksuelle overgrep begått av soldater og opprørere på skoler.
I desember 2017 rapporterte FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) at mer enn tusen skoler i Afghanistan hadde blitt helt eller delvis ødelagt eller tatt i bruk til militære formål.
– I Afghanistan ser vi at skoler i økende grad blir mål for angrep og at de blir brukt til forskjellige militære og politiske formål. Dette må vi sette en stopper for, sier Will Carter, som arbeider for Flyktninghjelpen i Afghanistan.
Afghanistan var blant de første, i en gruppe av 37 land, som sluttet seg til den internasjonale deklarasjonen for trygge skoler i mai 2015. Flyktninghjelpen har advart mot at myndighetene i landene tar i bruker skoler til militære formål eller som valglokaler, og pekt på at dette øker faren for angrep.
Angrep på elever og lærere
Sammen med Israel/Palestina, Nigeria og Filippinene topper Afghanistan listen over land med angrep på elever og lærere.
GCPEA dokumenterer at det globalt de siste fem årene har vært mer enn 12.700 angrep på skoler, elever og lærere. 21.000 lærere og elever ble skadd eller drept i angrepene.
I 18 av de 28 verste landene er jenter og kvinnelige lærere blitt utpekt som direkte mål for angrepene. Ekstremistgrupper har bombet eller satt fyr på jenteskoler, og de har truet, skadet eller drept jenter og kvinnelige lærere. I Afghanistan var for eksempel én av fire rapporterte angrep på skoler rettet mot jenteskoler.
1 av 3 frykter kidnapping eller angrep
Forholdene er verst i de krigsherjede områdene i landet. En fersk undersøkelse foretatt av Flyktninghjelpen, og som omfatter over 1.400 internt fordrevne i provinsene Faryab, Hirat, Kandahar, Khost, Kunar, Kunduz, Nangarhar og Sar-e Pul viser at 28 prosent hadde opplevd at skolen på hjemstedet var blitt stengt på grunn av konflikten. De fleste av barna følte seg utrygge på skolen og fryktet at den ville ble angrepet. 12 prosent hadde opplevd angrep på skolen sin og 15 prosent hadde opplevd skyting nær skolen. Mer enn hver tredje elev var redd for å bli kidnappet eller angrepet på vei til skolen. Over halvparten av elevene hadde behov for psykososial hjelp.
– Angrep på skoler og elever er angrep på et lands fremtid. Disse angrepene ødelegger ikke bare barns muligheter til å lære og utvikle seg, men kan også skape psykososiale problemer, sier Annelies Ollieuz, leder for Flyktninghjelpens utdanningsseksjon.
Alarmerende situasjon
78 land har så langt undertegnet deklarasjonen for trygge skoler, et initiativ ledet av Norge og Argentina. I deklarasjonen binder land seg til å bidra til å beskytte utdanningsinstitusjoner, og å unngå at disse brukes til militære formål. Til tross for dette viser rapporten fra Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning mot angrep at utviklingen går i feil retning.
– Det er alarmerende at vi mislykkes med å sikre barn i konfliktområder en trygg skolegang, på tross av økende enighet internasjonalt om at skoler og universiteter må beskyttes, sier Ollieuz.
