Les billedteksten – I Jemen ser man ødeleggelser overalt – hus i ruiner som har vært folks hjem, store hull i bakken der bombene har truffet og oppbrente biler i gatene, forteller Becky Bakr Abdulla. Foto: Flyktninghjelpen

To uker midt i krigssonen

Thale Jenssen|Publisert 13. sep 2018
Flyktninghjelpens Becky Bakr Abdulla kom nettopp tilbake fra krigsherjede Jemen, et land i fritt fall med daglige bombeangrep og en økonomi i fullstendig kollaps. Her er hennes inntrykk fra én av verdens verste humanitære kriser.

– Da jeg først ankom hovedstaden Sana, slo det meg at her, som i andre krigssoner, fortsetter livet tilsynelatende som før: Ute i gatene var det travelt med mange biler, fotgjengere og barn som lekte. De fleste butikkene var åpne og fra moskeen hørtes stemmen til mullaen som kalte inn til formiddagsbønn, forteller Becky Bakr Abdulla, som er medie- og kommunikasjonsrådgiver i Flyktninghjelpen. 

Ødeleggelser overalt 

Hun har nettopp tilbragt to uker i et land som i dag gjennomgår én av verdens verste humanitære kriser: Jemen. I løpet av oppholdet blir hun stadig minnet på at hun befinner seg i en krigssone.  

– Bombefly svevde ofte over byen og hodene på oss, og av og til smalt det kraftig. Vi prøvde å lokalisere lyden for å finne ut hvor det traff. De sirklet konstant over oss og minnet oss på at noe kan skje når som helst, forteller hun.  

–  I Jemen ser man ødeleggelser overalt – hus i ruiner som har vært folks hjem, store hull i bakken der bombene har truffet og oppbrente biler i gatene. 

“Khalas. There is no more future. Nothing to look forward to anymore.”

Yusuf’s family has lived in the same house in Amran for over 30 years. It’s the house he was born and raised in. As Yusuf and his five siblings got married and had children of their own, the house was filled with more family members. Yusuf and his wife have a three-month-old son and a two-year-old daughter. 

After Ramadan this year, on 23 June, the family’s life was irreparably changed. Yusuf woke up at around 2 pm to extremely loud noises and a shaking house as three bombs hit their neighbour. 

“Whenever there is an airstrike, we all gather on the first floor. We usually wait for 30 minutes before we go back to our rooms and back to bed. So we did the same that night; as we didn’t hear anything more after 30 minutes, we all went back to bed,” Yusuf said. 

After a couple of minutes a fourth strike hit. This time the bomb landed on Yusuf’s family home. 

“I got up from bed and tried flicking on the light, but the electricity had been cut. I found my phone and lit up the room. That’s when I saw that all our doors had been blown down,” he said. 

The wall separating his room from the room of his brother and sister-in-law had also been blown apart. Yusuf walked in with his phone in his hand.  

“On the floor, I found my brother’s wife dead. Half of her head had been blown off.”

Yusuf started searching frantically for his other family members, eight of whom were buried alive. Four of the dead were his cousins, all under the age of 13, with the youngest only eight months old. Two others were severly injured. 

“We spent two hours trying to pull everyone up from under the rubble. Meanwhile jets were still hovering over our heads and we were afraid of new airstrikes,” Yusuf said. 

Three other neighbours were killed that night. A total of five houses and a mosque were bombed. 

“I am heartbroken,” Yusuf said. “My father and mother spend their days either crying or not saying a word. My father refuses to look at photos of my brothers and their families who died that day. He can’t look at them. I try my best to keep them occupied.”

When asked what he wants the rest of the world to know about the situation for civilians in Yemen, Yusuf answered:

“They are targeting civilians more than each other. This war on innocent people must stop.”

Before they died, Yusuf’s two older brothers provided for the family and kept the hosusehold going. Yusuf has started selling the remaining family’s belongings to afford basic necessities.

“My white hairs came after the airstrikes,” Yusuf said. “My only goal for now is to feed the children.” 

Yusuf told NRC staff that he doesn’t have anywhere else to go:

“Staying in our damaged home is better than having no home at all,” he said. 

Photo: Becky Bakr Abdulla/NRC
Les billedteksten I sommer mistet Yusuf (28) åtte familiemedlemmer da huset deres ble truffet av en bombe. – De sikter mer på sivile enn på hverandre, sier han. – Denne krigen mot uskyldige må stoppe. Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen


Mistet åtte familiemedlemmer

Dødstallene på sivile er ekstremt høye i Jemen. Siden 2015 har 60.000 mennesker blitt drept eller skadet i konflikten.

– Jeg møtte en familie som hadde mistet åtte familiemedlemmer i et angrep, forteller Becky. – Huset deres ble truffet av en bombe i sommer, og det er store hull i taket. De som er igjen virker fullstendig traumatiserte. Jeg snakket med faren i huset og hans to sønner på min alder, like under 30 år. Det var vondt å se lidelsen og håpløsheten i øynene deres. "Vi har ingen fremtid lenger," sa de, "nå må vi bare finne mat til barna så de overlever."

De sikter mer på sivile enn på hverandre. Denne krigen mot uskyldige må stoppe.
Yusuf (28) mistet åtte familiemedlemmer da huset deres ble truffet av en bombe

Fattigdom og økonomisk kollaps

I tillegg til sporene fra krigen, var fattigdommen synlig i gatene i Sana.

– Folk som tidligere har hatt nok å leve for, må nå tigge på gata for å overleve. Dette er realiteten til jemenitter i dag, og har vært det i over tre år.

Jemen var allerede ett av de fattigste landene i regionen før krigen, og nå har økonomisk kollaps ført landet inn i en humanitær krise. Ifølge Becky merker befolkningen dette på tre måter: Prisene på vanlige matvarer som ris og brød har steget voldsomt, mange får ikke lenger utbetalt lønn og valutaen har falt kraftig i verdi.

– Økonomien i landet er i ferd med å kræsje fullstendig. Flere går ut i gatene i desperasjon for å prøve å heve stemmen og demonstrere. Mange har nådd bristepunktet.

Sykdomsutbrudd

I tillegg til daglige angrep og økonomisk krise, herjer kolera og andre sykdommer. Mange internt fordrevne bor i leirer uten skikkelige hygieniske forhold, noe som går kraftig utover helsa deres.

– Livene deres er redusert til å prøve sitt beste for å overleve hver dag. Menneskene jeg møtte sa: «Vi hadde aldri trodd at vi skulle havne i denne situasjonen, vi har mistet verdigheten vår.»

Les også: 10 ting du bør vite om krisen i Jemen

Skammelig

Becky møtte folk på sin egen alder som fortalte henne at de føler hele verden er i mot dem.

– Som jemenittiske statsborgere føler de at de ikke har noen muligheter, at de er fanget i det krigsherjede hjemlandet uten noe annet valg enn å prøve å overleve.

Hun synes det er skammelig at verden lar krigen fortsette.

– Det er ufattelig at alle partene, både de som er direkte involvert i krigføringen og vestlige land som Norge, som er indirekte involvert gjennom oljefondets investeringer, får lov til å gå inn i et land og ødelegge livene til sivilbefolkningen fullstendig. Det er helt avgjørende at USA, England, Iran og Frankrike nå presser partene i konflikten til en umiddelbar våpenhvile og til en politisk løsning.

Flyktninghjelpen er til stede

Flyktninghjelpen er til stede i Jemen, men restriksjoner fra begge krigførende parter gjør det krevende å nå frem med hjelp til dem som trenger det.

I 2017 ga Flyktninghjelpen livreddende hjelp til over 760.000 mennesker i landet. Becky er mektig imponert over innsatsen til sine jemenittiske kolleger, som har levd og jobbet i krigen i over tre år. 

– Mange av kollegene våre er selv drevet på flukt og lever i vedvarende frykt for seg og familiene sine. Likevel kommer de på jobb hver eneste dag for å gjøre en innsats for sine medborgere. De lever under et enormt press, og gjør en beundringsverdig jobb. Selv kunne jeg sette meg på et FN-fly og reise hjem til trygge Norge. De blir værende igjen.

Les mer om Flyktninghelpens arbeid i Jemen

Støtt vårt arbeid

 

 

Støtt mennesker på flukt fra krig og konflikt